LENE SKOGSTRØM

For 40-50 år siden var det ingen diskusjon om hva barnets etternavn skulle bli: Fars, så klart. Selv om mor het Rosenvinge og far het Hansen, så ble det da Hansen, ingen tvil om det.

I dag går navnediskusjonene i nybakte familier minst to runder. Når enighet først er oppnådd i forhandlingene om fornavn, skal det også forhandles om etternavn. Og det kan være vel så vanskelig hvis mor og far er like ærekjære og oppsatt på å føre etternavnet sitt videre i slekten.

Skal han få ditt eller mitt etternavn? Skal han ha mellomnavn? Skal barna i vår familie hete det samme, eller få hvert sitt etternavn fra foreldrene? Fra nyttår blir valgets kval enda større. Da åpner navneloven for doble etternavn med bindestrek.

Eksplosjon av mellomnavn

På 40 år har det skjedd en dramatisk økning i antall mellomnavn her i landet. Nå får 45 prosent av barna et mellomnavn i tillegg til etternavnet — feilaktig oppfattet som to etternavn av folk flest. Samtidig har antall fornavn blitt redusert, en sammenheng som neppe er tilfeldig, sier navnestatistiker Jørgen Ouren ved Statistisk sentralbyrå. Han legger til at det finnes grenser for hvor mange navn det er praktisk for et menneske å ha. Rundt 18 prosent av befolkningen har et mellomnavn, og det er mest sjelden hos voksne menn.

Det er jo en tendens til at mellomnavnet etter hvert faller bort, og at folk bruker bare etternavnet til hverdags og mellomnavnet ved mer høytidelige anledninger. Men når det blir tillatt med bindestrek mellom to etternavn fra nyttår, blir bruken av disse likestilt, påpeker Ouren.

Han er spent på hva som skjer med utviklingen av etternavn i Norge når den nye loven trer i kraft. - Det får nok som konsekvens at den økende trenden med mellomnavn kanskje stagnerer, sier han.

Ikke lenger beskyttet navn

På slutten av 1800-tallet var det mange blant borgerskapets kondisjonerte som tok doble etternavn med bindestrek, og disse navnene har vært beskyttet siden. Det vil si at det har ikke vært lov for andre å kalle seg for eksempel Berg-Hansen, hvis dette navnet var «opptatt». Fra nyttår faller også denne beskyttelsen bort. Dermed blir disse navnene felleseie, påpeker Ouren.

Det er forsket svært lite på hvordan folk har taklet de mange valgmulighetene rundt etternavn i likestillingens tidsalder.

En undersøkelse fra Oslo fra 1995 blant 2794 nygifte i Oslo, viser at 32,4 prosent av kvinnene beholdt sitt eget etternavn. 38 prosent tok etternavnet sitt som mellomnavn og overtok mannens etternavn, mens 29,6 tok mannens etternavn og droppet helt sitt eget.

De som giftet seg i kirken, var mer tilbøyelige til å overta mannens navn enn de som giftet seg borgerlig, og de som var eldst beholdt i større grad etternavnet enn de yngre.

Få tar konens navn

Bare 1,6 prosent av mennene tok konens navn. Så dette blir tydeligvis fremdeles sett på som «umandig», konkluderer Ouren, men påpeker at undersøkelsen ikke sier så veldig mye om navnevanene blant familier flest i Norge. Halvparten som får barn i dag, lever jo i samboerskap.

Det finnes ingen statistikk på hvor mange barn som ender med henholdsvis mors eller fars etternavn. Heller ikke undersøkelser som avdekker hva folk legger vekt på når de bestemmer barnets etternavn.