Nå er sommertiden forbi. Den har en lys, men komplisert historie.

Det eneste som er helt sikkert er at tiden kommer og tiden går. Og at i løpet av natt til søndag er sommeren offisielt slutt. For å være helt nøyaktig, klokken 03.00 natt til søndag stilles klokken tilbake til 02.00. Og da får døgnet en hel ekstra time. Som du kan bruke til hva du vil.

Alt i 1916 ble sommertiden første gang forsøkt som prøveordning her i landet, men i første omgang ble det bare med dette ene året.

Sommertid med tvang

Tyskerne innførte imidlertid sommertid i Norge under 2. verdenskrig, den ble rett og slett påtvunget oss av okkupasjonsmakten i 1943 og opphørte igjen i 1945.

Men så, den 11. mars 1958 ble det vedtatt å gjennomføre ordningen med sommertid fra 15. mars 1959. Først en måneds tid før sommertiden ble en realitet, gikk alvoret opp for folk flest. Protester og leserbrev til tross, sommertid ble det. I seks år i denne omgangen.

Tidspress

Urmakermester Leif J. Finckelsen i Nygårdsgaten var mannen som hadde ansvaret for at Bergen var tidsriktig. I ly av nattemørket, jobbet urmakermesteren og tre andre menn bokstavelig talt mot tiden, for å skru viserne frem eller tilbake på kirkeklokker, offisielle ur, kommunale ur og private bedriftsur. De justerte 50 ur i løpet av nattetimene. Men noen offisiell melding eller direktiv hadde de ikke å forholde seg til.

— Det er mildest talt eiendommelig at vi nå i fem år har gjennomført en såpass samfunnsviktig operasjon uten at noen myndighetsorganer har gjort dette behørig kjent, uttalte Finckelsen til Bergens Tidende i 1964.

Kongen bestemmer

I 1980 ble sommertiden igjen innført i Norge og siden har vi hatt ordningen som skaper en god del forvirring og spørsmål hvert eneste halvår. Mange av oss må tilsynelatende ha tidsendringen inn med teskje.

Informasjonssjef Jostein Soldal i Sosial- og helsedepartementet får jevnlig telefoner fra oss journalister som skal prøve å forklare leserne hva som egentlig skjer. Og det har sågar skjedd at journalister likevel ikke fikk med seg poenget, og i stedet skrev at klokken skulle flyttes frem når den i virkeligheten skulle flyttes tilbake. Hvilke konsekvenser dette har fått, vet vi heldigvis lite om.

Soldal kan fortelle at forskrift om sommertid ble fremmet som kongelig resolusjon.

— EU har nå sagt at sommertid er innført på ubestemt tid, det må altså et vedtak til for å oppheve sommertiden. Morsomt er det at EU har hatt en grundig evaluering av ulike effekter av sommertid og hvordan den virker inn på landbruk, miljø, personlig helse og energiforbruk. Utredningen på 25 sider (!) konkluderer med at ulempene med sommertid er mindre enn fordelene, forklarer Soldal.

Rapporten, som kom ut i fjor sommer, forteller blant annet at Tyskland sparte 1,8 promille av strømforbruket på å innføre sommertid. Kjekt å vite, ikke sant?

Skru mot sommeren

Selv insisterer informasjonssjef Soldal i alle intervju som handler om sommertid, på å få lansere sin huskeregel for hvordan du skal stille klokken.

— Sommertidsregelen er at du alltid skrur klokken mot sommeren. Om våren skrur du klokken en time frem, om høsten en time tilbake, sier sommertidsgeneralen med ekte begeistring i stemmen.

— Hva er egentlig poenget med sommertid? - Utgangspunktet er at vi skal få kunne nyte de lyse, lange sommerkveldene og glede oss over lyset. Dessuten er det svært praktisk å kunne ha en lik tid i Europa, presiserer Soldal. Konsekvensene for dyrene i fjøset var en gjenganger i diskusjonen da sommertiden ble gjeninnført i 1980.

— Men jeg vil hevde at for oss småbarnsforeldre kan det være like vanskelig å få tilpasset seg en ny tid, som det er for bøndene, sier informasjonssjef Soldal muntert.

En tid for alle

Vet du for øvrig at vi først fikk innført norsk fellestid den 1. januar 1895? Før den tid hadde nemlig hver bygd, hver by og hvert kirkesokn sin egen lokale tid. Og den var basert på soltiden eller naturtiden ved tårnet til den lokale kirken. Likevel var ikke de lokale tidsforskjellene dramatiske. Forskjellen er fire minutter for hver fulle lengdegrad. Men mellom Vardø i øst og Bergen i vest, var det en tidsforskjell på en time og tre kvarter.

STRABASIØS OMSTILLING: I sommertidens barndom hadde urnmakere en strabasiøs natt når de skulle stille klokkene på offentlige bygninger frem eller tilbake – men forhåpentlig vis foregikk det i litt mindre dramatiske former enn i Harold Lloyd-klassikeren «Safety Last».