På Krisesenteret i Bergen sitter hans siste kone, «Maria» (45). Hun rømte fra ektemannen for tre uker siden. Nedkjørt, avmagret og redd. De kjente igjen tilstanden på Krisesenteret. Mannens forrige kone hadde det på nøyaktig samme måte da hun søkte tilflukt der for mindre enn tre år siden.

— Jeg ville ha en far til sønnen min. Han ville ha en husholderske om dagen og en hore om natten, sier den spinkle kvinnen, som er fra Øst-Europa.

Hun kom til Bergen i fjor sommer, og giftet seg med en bergenser (47). Han har eget hus, solid jobb og et farlig temperament. Nå er han under etterforskning, mistenkt for vanskjøtsel av «Maria» og hennes tenåringssønn.

— Han er garantert i ferd med å hente seg en ny kone nå. Bare de siste årene har han vært samboer med en russisk kvinne, så gift med en kvinne fra Baltikum og så meg.

- Han har et forferdelig kvinnesyn. Ingen norsk kvinne vil ha noe med ham å gjøre, sier en mann som kjenner 47-åringen.

«Maria» så bergenserens kontaktannonse i en avis i hjemlandet. De brevvekslet, han kom på besøk.

— Han at jeg var vakker, at han ville ha familie med meg. Alt forandret seg da vi kom til Bergen, sier hun.

Det eneste «Maria» visste om Bergen, var Edvard Grieg. Hun er musikklærer, og har lært mange unge østeuropeere Griegs stykker. Drømmen om det rike landet med den vakre musikken ble noe helt annet da hun var på plass i eneboligen i Bergen.

Konstant sultne var både hun og sønnen.

— Vi fikk bare et lite måltid morgen og kveld. Jeg gikk ned rundt ti kilo, men det verste var å se sønnen min sulte, sier hun.

Mor og sønn fikk raskt beskjed om at de ikke måtte bli syke. De ville ikke få penger til å gå til lege.

— Jeg fikk smerter i magen fordi jeg var sulten hele tiden, og fordi jeg bekymret meg for sønnen min. Når jeg prøvde å forklare at jeg ikke orket å ha sex med ham når jeg spiste så lite, sa han at jeg var gammel. Så ble han sint, og jeg måtte ha sex med ham.

Sønnen begynte på skole i Bergen, men fikk ingen penger til skolebøker eller klær. Stefaren ignorerte gutten fullstendig. Tenåringen fikk et lite rom med en seng og en lampe, der skulle han holde seg uten å høres eller ses.

- «Jeg giftet meg med deg, ikke sønnen din!». Det var alt han hadde å si om min sønn. Han snakket ikke til gutten i det hele tatt. Gutten listet seg rundt i frykt. Ofte lot mannen min være å snakke til meg også på mange dager. Han var så fryktelig sint hele tiden, men jeg forsto aldri hvorfor.

Ektemannen nektet henne å svare telefonen når den ringte. De besøkte hans mor og hans søster, utover det hadde ikke mannen sosial kontakt med noen. «Maria» fikk beskjed om å holde seg inne i huset.

— Han sa at alle naboene var dårlige mennesker, så jeg ikke skulle snakke med dem. Han isolerte meg helt.

Hadde det ikke vært for norskkurset på Nygård skole, ville ikke «Maria» ha kommet seg unna. På skolen fant hun en brosjyre om Krisesenteret.

«Maria» gråter. Hun har ingenting igjen, verken i Norge eller hjemme. Sønnen er sendt til sin far i hjemlandet, «Maria» har ingen jobb å vende tilbake til. Livet hennes nå er et rom på krisesenteret.

— Men der får jeg i alle fall mat og omsorg. Alt annet har jeg mistet, sier hun.