TRON STRAND

Regjeringen og Dagfinn Høybråten gjør det klart at det er sykefraværet og utgiftene til sykelønn over Folketrygden som er hovedårsaken til en rekke kuttforslag i revidert nasjonalbudsjett.

Paradoks

Høybråten sier til Bergens Tidende at «det er et sosialpolitisk paradoks at ordninger støttet av sterke grupper, som partene i arbeidslivet, er skjermet mot innstramminger, mens det kan kuttes i ordninger som ikke er støttet av sterke pressgrupper.»

Høybråten er ytterst misfornøyd med at en rekke bedrifter ikke engang er med ordningen om et inkluderende arbeidsliv:

— Enhvert bedrift som kjenner et samfunnsansvar bær ha en avtale om et inkluderende arbeidsliv. Jeg ønsker å øke presset betydelig mot disse bedriftene, og mot bedrifter hvor avtalen ikke virker, og gjøre det klart hva konsekvensen er, sier Høybråten og fortsetter:

— Konsekvensen er de kuttene som regjeringen nå må legge frem. Hvis vi hadde nådd målene i IA-avtalen, ville vi i år hatt 8 milliarder kroner mer til disposisjon. Neste år vil beløpet ha økt til 10 milliarder kroner. Da hadde alle bekymringer vært blåst bort, og ikke ett eneste kutt hadde vært nødvendig, sier Høybråten.

Ikke småpenger

Og det er ikke småpenger som går til å betale sykefraværet for arbeidende nordmenn. Før jul ble det bevilget 25.940.000.000 kroner for å dekke syketrygd i 2004. Nå økes bevilgningen med 1,45 milliarder kroner - til 27,39 milliarder.

Høyråtens sterke utfall mot bedrifter som ikke er med i IA-avtalen skyldes at bare vel halvparten av landets arbeidstakere jobber i bedrifter som er med på ordningen. Det vil si 54,3 prosent av arbeidstakerne eller vel 1 million mennesker.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv gjelder ut 2005. Dagfinn Høybråten vil ikke si noe om hvilke tiltak som kan være aktuelle, hvis ikke resultatene kommer i løpet av neste år.

Målet for IA-avtalen, hvor NHO og LO er avtalepartnere, var å senke fraværet med 20 prosent. I stedet øker det kraftig.

— Det er en galopperende utvikling og altfor mange gjør ikke jobben med å få ned fraværet godt nok. Det igjen fører til kutt og det går ut over sosialt velbegrunnete formål, sier Dagfinn Høybråten.

— Situasjonen krever politisk lederskap og derfor kommer regjeringen med kutt som er mulig å forsvare fordi vi skjermer de gruppene som har størst behov, for eksempel når det gjelder egenandeler, sier han.