– Påtalemyndigheten må være sikre på at de vil vinne denne saken, ellers kan de kjøre seg selv opp i et hjørne de ikke kommer ut av, sier advokat Astri Aas-Hansen til NTB.

Beskytter kilder

Striden handler om avlyttingsmateriale i forbindelse med at politiet i sin tid ba om avlytting av 33 personer i NOKAS-saken. Mandag sa Høyesterett at politiet skulle levere ut materialet. Påtalemyndigheten har likevel hold tilbake opplysningene om 14 personer helt eller delvis.

Statsadvokat Tor Christian Carlsen sier at frigjøring av opplysningene om de 14 personene, kan innebære fare for liv og helse for dem som er nevnt i materialet. Det kan også avsløre politiets etterforskningsmetoder eller skade Norges forhold til andre land.

Av den grunn påberoper statsadvokatene seg straffeprosesslovens paragraf 242a, en ny lovbestemmelse det er lite rettspraksis på. Bestemmelsen er ment å skulle beskytte politiets informanter eller politifolk som jobber under dekke i kriminalsaker.

To valg

Dersom statsadvokatene vinner fram i Høyesterett med sitt standpunkt, får det ingen praktiske konsekvenser for ranssaken i tingretten. Skulle de derimot tape saken og komme i en situasjon der retten ber dem overlevere det omstridte materialet til forsvarsadvokatene, har de to valg.

  1. De kan overlevere materialet til forsvarerne og således avdekke kilder og sensitiv informasjon de helst vil holde hemmelig. I verste fall kan informanter for politiet risikere hevnaksjoner fra det kriminelle miljøet hvis det kommer ut opplysninger om at de har hjulpet politiet. Samme type reaksjoner fra kriminelle risikerer også polititjenestemenn som har arbeidet «under cover» i kriminelle miljøer.
  2. Påtalemyndigheten kan fortsatt nekte å utlevere den omstridte informasjonen for å beskytte mennesker og metoder. Da må de i så fall trekke tiltalebeslutningen mot de 13 NOKAS-tiltalte eller påstå frifinnelse i retten.

Krever svar

Natt til fredag skrev Astri Aas-Hansens sjef, advokat John Christian Elden, et brev til aktorene i saken, Arild Dommersnes og Tor Christian Carlsen. Han ber om å få oversendt materialet som påtalemyndigheten holder tilbake i anonymisert form slik at han kan forberede sin argumentasjon før politiets begjæring om fortsatt hemmelighold behandles i Stavanger tingrett neste fredag.

Han skriver også at politiet ikke har adgang til å nekte og legge fram navn på andre som har vært siktet for NOKAS-ranet, men som politiet har henlagt eller unnlatt å tiltale.

Det foreligger ingen adgang til å nekte å fremlegge opplysninger om hvem som har vært mistenkt i straffesaken, herunder som følge av iverksatt kommunikasjonskontroll. Påtalemyndigheten bør således snarest opplyse hvem de øvrige mistenkte er, påpeker Elden i brevet.

– Feil fra aktor

Når politiet ber retten om tillatelse til å avlytte en mistenkts telefon, oppnevnes en såkalt «skyggeforsvarer». Vedkommende er hemmelig for alle unntatt retten, men skal ivareta de rettighetene den avlyttede har overfor lovverket. Når stridigheter om utlevering av slike opptak behandles, kommer også skyggeforsvareren inn.

Fredag opplyste av statsadvokat Carlsen at flere vedtak som ble avsagt etter paragraf 242a i sommer, er rettskraftige ettersom klagefristen er gått ut. Han hevder informasjonen dermed er hemmelig med mindre påtalemyndigheten selv velger å gi det ut.

– Dette er feil. Dersom en siktet får vite at det foreligger en 242a begjæring/kjennelse som ikke allerede har vært i Høyesterett, kan han påkjære den ved sin vanlige forsvarer innen to uker etter at den er gjort kjent. Fristen for å påkjære starter altså å løpe når vi mottar opplysningene, sier Elden.

Ifølge Astri Aas-Hansen begynte fristen for å klage å løpe da de fikk kjennskap til avgjørelsene onsdag denne uken.