Mens tilhengerne av kontantstøtteordningen kan feire tiårsjubileum denne våren, gir de fleste partiene grønt lys for å beholde systemet som et alternativ til barnehage.

Men i Høyre er det et gryende opprør, om vi skal tolke mindretallet i programkomiteen. De to tidligere lederne i Unge Høyre, Ine Marie Eriksen Søreide og Torbjørn Røe Isaksen, vil ha en skikkelig debatt om ordningen har noe for seg. De foreslår at Høyre på landsmøtet neste måned forplikter seg til å få den fjernet. Begge er nominert på sikker stortingsplass.

— Støtten altfor liten

  • Med drøyt 3000 kroner i måneden er ikke kontantstøtten noe alternativ for småbarnsforeldre flest, mener Eriksen Søreide. Hun understreker at hun helt fra 2000, da hun ble leder i partiets ungdomsorganisasjon, har hun vært skeptisk til kontantstøtten.

— Ordningen «treffer» ikke godt nok, og sikrer dermed ikke den valgfriheten som var tilsiktet. Støtten er rett og slett ikke stor nok. Derfor er det blitt færre og færre som ser seg tjent med den, sier Eriksen Søreide, som er leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget.

— Er ikke løsningen da å øke støtten skikkelig, slik at valgfriheten blir reelt?

— Det kunne være en mulighet, særlig med tanke på økt støtte for de yngste barna. Men jeg har mer tro på å bruke midlene til andre tiltak «som fremmer foreldrenes valgfrihet», slik det heter i vår dissens, sier hun.

**Kontantstøttemottaker:

— Vidunderlig å slippe tidsklemmen**

KrF vil plusse på

Knut Arild Hareide i KrF har kullsviertro på at kontantstøtten har livets rett. Han har ledet partiets programkomité, og går inn for å øke den månedlige overføringen både for ett- og toåringer.

— Ordningen er ikke like god i dag som den var i 1999, for de rød-grønne har ikke justert beløpene i takt med prisstigningen, sier Hareide.

Han er alvorlig bekymret for hva som vil skje med ordningen hvis Stoltenberg-regjeringen får fortsette:

— Sp vil da komme under press, for både Ap og SV ønsker så snart som mulig å avskaffe kontantstøtten, sier han.

Folk med dårlig råd

Tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland er ofte omtalt som «kontantstøttens mor», og var barne- og familieminister da ordningen ble innført. Hun forsvarer den fullt og helt, men skulle ønske at foreldrene lettere kunne kombinere kontantstøtte med barnehageplass.

Svarstad Haugland er forundret over Kristin Halvorsens negative holdning:

— De som tjener minst og har dårligst råd har som regel også de mest rigide arbeidstidene. For barna deres blir det gjerne svært lange dager i barnehagen, mens folk i godt betalte jobber lettere kan «ordne seg» og hente ungene tidlig. Rent sosialpolitisk synes jeg derfor det er rart at Halvorsen ikke innser at kontantstøtteordningen er et bra alternativ for de dårligst betalte, sier hun.

— Både SV og andre som er negative til ordningen fremhever barnas behov for å gå i barnehage?

— Jeg er ikke uenig i det. Husk at ordningen faller bort når barnet er tre år. Da kan de begynne i barnehage for fullt, og de har ikke gått glipp av noen ting. Jeg er ikke det minste i tvil om at kontantstøtteordningen har vært god både for barna og småbarnsforeldrene, sier Svarstad Haugland.

Bør kontantstøtten avvikles? Si din mening.

Paul S. Amundsen
Sigurds�n, Bj�
NN