Per Christensen, NTB

Listen er nok mye lengre, men dette er det partiet den første tiden skal bruke krefter på, helst i en samarbeidsregjering, som partileder Jan Petersen uttrykker det. Skatte— og avgiftslettelsene settes til 40 milliarder kroner over fire år.

— Jeg er meget trygg på at dette regnestykket holder. Og jeg synes statsminister Jens Stoltenberg burde holde opp med å bruke floskelen om at dette er bare å gi mer til dem som har mest, sier Petersen.

God profil Han betegner den sosiale profilen som god, både på skatte- og avgiftslettelsene og endringene i sykelønnsordningen.

Høyre vil øke antallet timer i grunnskolen, slik at det over en sjuårsperiode tilsvarer et ekstra skoleår. Skolene skal få mye større frihet enn i dag til å oppfylle lærekravene. Elevene skal fritt kunne velge videregående, men foreldrene skal ha samme rett når det gjelder grunnskolen.

Et uavhengig organ skal evaluere samtlige skoler, og rankinglisten skal være tilgjengelig for alle. De 13 punktene som omhandler skatter og avgifter, er kjent lesning for dem som studerer partiprogrammer. Her er ingen nye grep, men en oppramsing av det Høyres partitopper har terpet på de siste uker og måneder: Økt bunnfradrag, høyere innslagspunkt for toppskatten, fjerning av boligskatten og investeringsavgiften, redusert el-avgift, justering av momsformen etc.

Hva koster det? Hver for seg er ikke punktene kostnadsberegnet, det vegrer Høyre seg fortsatt for å gjøre. Men til sammen skal det gi et redusert skatte- og avgiftrykk som beløper seg til 40 milliarder kroner over neste stortingsperiode.

Dette skal dekkes inn gjennom omdisponeringer i de årlige budsjettene, den generelle veksten i økonomien og avkastningen fra oljefondet. Finanspolitisk talsmann Per-Kristian Foss er kommet fram til at dette samlet beløper seg til 58 milliarder, riktignok basert på usikre prognoser.

Men han mener det blir god nok plass til Høyres skattelettelser, samt rom for kompromisser med eventuelle regjeringspartnere.

Grunnmuren sprekker Nestleder Inge Lønning mener at grunnmuren i skolen trenger umiddelbar reparasjon. Han viser til at en av fem elever ikke kan lese og skrive skikkelig etter endt grunnskole, og spør derfor om man får valuta for alle de pengene som pumpes inn i skolen. Selv mener han at svaret åpenbart er nei.

— Reform-97 har ført til større, ikke mindre, forskjeller mellom elevene. Nå må vi satse på det skolen er til for: Nemlig å lære. Derfor styrker vi omfanget av undervisningen, derfor gir vi lærerne større frihet og derfor vil vi liberalisere dagens privatskolelov. Det må bli valgfrihet på skolesektoren, som på alle andre områder i samfunnet. Det vil alle vinne på, også den offentlige skolen, sier Lønning.

Når denne omleggingen er gjennomført, vil regningen lyde på 1,1 milliard kroner. Timetallet i barneskolen skal øke til 25 i uken, mens mellomtrinnet skal opp i 30 timer. Skolene skal få stor frihet til selv å disponere disse ekstratimene.

Skolenes læringsresultater skal kvalitetssikres og følges opp av et uavhengig fagorgan, slik det nå er vedtatt for høyskoler og universiteter. Det skal settes læringsmål hvor hvert trinn, men skolene kan selv velge hvordan målene skal nås.