— Vi må gripe utfordringen fra den brasilianske miljøvernministeren Marina Silva som er i Norge for å be om et internasjonalt fond for å bekjempe avskoging, sier Høyres miljøpolitiske talsmann, Børge Brende, til Bergens Tidende.

Verdens regnskoger binder opp enorme mengder av klimagassen CO2. Hogsten av disse tropiske skogene bidrar til rundt 20 prosent av verdens totale utslipp av drivhusgasser.

— Vi kan ikke oppholde den brasilianske ministeren med tomt prat. De skandinaviske landene må ta 10 prosent av regningen, sier Brende. Det er anslått at det vil koste rundt 60 milliarder kroner årlig å stanse avskogingen.

Lavthengende frukt

— Å stanse rasering av regnskogene er den lavesthengende frukten i kampen mot klimaendringene. Det er enkelt å gjennomføre på kort sikt, og er en god bro mellom dagens fossilbaserte samfunn og fremtidens miljøvennlige energiproduksjon, sier Brende.

Høyre og Brende mener Norge, Sverige og Danmark må gå i front og punge ut to milliarder hver til formålet, og deretter få andre rike land med på spleiselaget.

Kravet fra Høyre kommer i innspurten av Stortingets behandling av klimameldingen, der alle partiene - unntatt Frp - arbeider for et tverrpolitisk klimaforlik.

De tre tidligere regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre skal snart presentere sin kravliste overfor de rød-grønne partigruppene. Det skjer trolig i neste uke. De to sentrumspartiene har ennå ikke tatt stilling til regnskogutspillet fra Høyre.

— Jeg forventer ikke de store problemene med KrF og Venstre, begge er jo fremtidsrettede partier, smiler Brende.

— Jeg er mer spent på hva regjeringen og miljøvernminister Erik Solheim til slutt vil lande på, tilføyer han.

Skjerper miljøkravene

Den nye ledelsen i Miljøverndepartementet har så langt stilt seg positivt avventende til regnskoginitiativet, men uten å gi konkrete pengeløfter. Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund mener Norge alene må spytte seks milliarder inn i fondet. Planen er å gi økonomisk støtte til urfolksgrupper og andre som i dag lever av å hogge regnskog.

Dragkampen om et klimaforlik i Stortinget nærmer seg innspurten. Kravlisten fra Venstre, Høyre og KrF til de rød-grønne partiene har disse hovedpunktene:

n Stoltenbergs store visjon om å gjøre Norge «karbonnøytral» innen 2050 er for lite ambisiøs, mener partiene. Dette målet må nås innen 2030.

n Transportsektoren: Kraftig styrking av kollektivsektoren, særlig bevilgninger til jernbane. Økt satsing på gassferger.

n Bedre statlige støtteordninger for ny, fornybar energi. Dagens tilskudd per produserte per kilowattime (kWh) må økes kraftig. Etter det BT erfarer, vil de tre borgerlige partiene kreve at støtten til umoden teknologi, som havvindmøller, økes fra 10 øre til minst 20 øre/kWh.

n Et stort løft for forskning og utvikling innen fornybar og miljøvennlig energiteknologi.

Hagas innrømmelse

Børge Brende mener regjeringens klimamelding var et slett dokument, og at statsminister Jens Stoltenberg så langt har gjort seg bemerket med store ord, men få konkrete tiltak på klimafronten.

— Jeg har også merket meg at Åslaug Haga måtte bli olje- og energiminister før hun oppdaget, og senere åpent innrømmet, at regjeringens klimapolitikk har vært for svak, sier Høyres tidligere miljøvernminister.