Avgiftskutt på alkoholsvake drikker kan bidra til å redusere det samlede inntaket av alkohol, ifølge forslaget som skal behandles på Høyres landsmøte til helgen.

— Utviklingen av norske alkoholavgifter har gjort at forbruksmønsteret går i retning av sterkere drikker, mener Høyre i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Hordaland og Troms.

Blitt dyrere

Fylkeslagene viser til at konsumet av vin de siste 20 årene har økt med 149 prosent per innbygger, brennevinskonsumet med 16 prosent, mens forbruket av øl har vært uendret.

Samtidig økte avgiften på øl med 56,3 prosent fra 1995 til 2013. I samme periode gikk avgiften på vin opp med 42,5 prosent og brennevin 13,6 prosent.

— Dette har stimulert konsumet av alkoholsterke drikker på bekostning av alkoholsvake drikker, mener Høyre-lagene.

Lokal øl

Forslagsstillerne mener avgiftskutt for øl og svakere drikker også vil være til gagn for lokale småprodusenter.

De mener Norge må slutte seg til EUs regelverk for avgiftsreduksjon på 50 prosent for produsenter som leverer inntil en halv million liter butikkøl i klasse D hvert år.

— Oppmerksomhet rundt ølkultur og øl som drikke til mat kan bidra til at forbrukerne velger drikker med mindre alkohol, påpeker fylkeslagene.

Actis kritisk

Generalsekretær Mina Gerhardsen i rusfeltets samarbeidsorgan Actis er kritisk til å gjøre alkohol billigere og håper Høyre-landsmøtet avviser forslaget.

— Nordmenn drikker allerede mye alkohol. Pris er en veldig viktig faktor for konsum, sier hun til NTB.

Gerhardsen frykter at forslaget vil kunne føre til mer ungdomsfyll.

— Vi er særlig opptatt av å forebygge alkoholbruk blant unge, og øl foretrekkes gjerne av ungdom framfor vin og brennevin, sier hun.

Actis-sjefen har heller ikke sans for argumentet om å legge forholdene bedre til rette for småprodusenter.

— Vi har god tradisjon i Norge for at alkoholpolitikk er helsepolitikk og ikke næringspolitikk. Vi vil advare mot å skape arbeidsplasser med billig alkohol, sier hun.