OLAV GARVIK

— Dette er jeg absolutt imot, for dagens valgordning fungerer godt. Innfører vi oppløsningsrett, åpner det bare for taktikkeri og uforutsigbarhet, sier Høyres parlamentariske leder Oddvard Nilsen til Bergens Tidende.

Han har full støtte fra partileder Jan Petersen som også er negativ, mens de to nestlederne, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, står på Arbeiderpartiets linje. Det samme gjør Stortingets visepresident Inge Lønning og nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Engeset.

Striden om oppløsningsrett vil blusse opp for fullt når Stortinget skal vedta ny valgordning. Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal behandle saken i høst, og etter alt å dømme blir reformene banket gjennom en gang på nyåret.

Den delen av valgordningen som gjelder kommune- og fylkestingsvalget, ble vedtatt like før sommerferien.

Ønsker en «nødrett»

Det er bare Arbeiderpartiet som er programforpliktet til å gå inn for oppløsningsrett. Venstre og Senterpartiet har like klart forpliktet seg til å gå imot, mens KrF, SV, Frp og Høyre ikke har tatt standpunkt.

Men det er som nevnt ventet at Høyre vil få et ganske hett indre oppgjør. Får nestlederne partiet med seg, vil det være et klart flertall i Stortinget for å innføre oppløsningsrett.

Det er alle mindretallsregjeringene den siste mannsalderen, og vel så det, som har overbevist Ap og tungvektere i Høyre om at også Norge trenger en slik «nødrett» for å komme ut av vanskelige parlamentariske situasjoner.

Ny mandatfordeling

Kjell Engebretsen (A) er saksordfører for valgreformen, og sier til BT at han er forberedt på mange harde tak utover høsten og vinteren. I tillegg til ulike syn på oppløsningsretten vil det garantert bli enda høyere temperatur hvis Stortinget åpner for en helt ny fordeling av mandater til de enkelte fylker, i tråd med det valgordningskommisjonen foreslo.

Slik folketallet har utviklet seg er flere fylker underrepresentert på Stortinget. Det gjelder ikke minst Oslo, Akershus, Rogaland og Buskerud, mens f.eks Nordland og Møre og Romsdal vil bli satt under press for å gi fra seg mandater.

Det skal ikke rare fantasien til for å ane et bikkjeslagsmål når dette slaget skal utkjempes i stortingssalen!

Engebretsen understreker at det ligger til rette for å regulere mandattallet enten hvert fjerde eller hvert åttende år. Tanken er å la valgloven, og ikke grunnloven, regulere dette.

Dersom regjeringen får sin vilje, blir Stortinget utvidet med fire representanter, til 169. I tillegg til 150 ordinære mandater, skal hvert fylke ha ett utjevningsmandat - i alt 19 (mot 8 i dag). Endringene er ment å tre i kraft ved stortingsvalget i 2005.

TRANGERE: Forrige gang Stortinget utvidet representanttallet var i 1989. Da måtte det skaffes åtte nye benker. Nå må nasjonalforsamlingen trolig bestille fire til. Da blir det enda trangere i salen.

ARKIVFOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX