— Hvis regjeringen med dette mener at det ikke skal være noe tak på det som defineres som landbruksstøtte, ja, så er det i realiteten nei til en ny WTO-avtale, sier Erna Solberg.

Hun mener det er symptomatisk for regjeringen Stoltenberg å bedrive dobbeltkommunikasjon.

Tilslører

— De holder seg med en ordbruk som tilslører realiteten. Regjeringen hadde stått seg på å være ærlige om konsekvensene av egen politikk, sier Solberg. Hun understreker at Høyre, i forbindelse med behandlingen av budsjettet i Stortinget, vil be om en avklaring fra regjeringen om hva formuleringen om WTO innebærer.

I Nasjonalbudsjettet skriver regjeringen at målet er at det «ikke skal settes begrensninger i mulig samlet støtte til norsk landbruk». I Landbruksdepartementets budsjettdokument er språkbruken enda klarere. Der står det at det ikke skal være noen øvre grense for den samlede støtten.

Hårreisende

Lederen av Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, mener regjeringen står i fare for å skade verdens fattige.

— Det er hårreisende dersom Norge blir stående på dette i de kommende WTO-forhandlingene. Da settes en effektiv stopper for en nødvendig liberalisering av verdenshandelen. En liberalisering som kan løfte hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom.

— Det skader verdens fattige bønder og det forhindrer norske forbrukere fra å oppleve godene ved reell konkurranse på matvarer. De eneste som kommer godt ut av dette er norske bønder, sier Røe Isaksen som spør om det er Utenriksdepartementet eller Norges Bondelag som styrer norsk utenrikspolitikk.

Klar kontrast

Regjeringens garantier i budsjettet står klar i kontrast til det utenriksminister Jonas Gahr Støre og landbruksminister Terje Riis-Johansen har sagt i både Stortinget og i offentlige debatter.

Gahr Støre har sagt at Norge er «rede til å ta betydelige kutt på alle områder av landbrukskapitlet». Riis-Johansen har sagt at Norge har tilbudt «betydelige kutt på alle forhandlingsområdene; Importvernet, landbruksstøtten og eksportsubsidiene til landbruket».

Lise Åserud, Scanpix