Et klart flertall på Stortinget vil trolig pålegge regjeringen å gjøre omfattende endringer i Langtidsproposisjonen.

I en resolusjon advarer landsmøtet sterkt mot den kraftige nedbyggingen av Forsvaret. Høyre innser klart behovet for omstilling, men mener at regjeringen går altfor langt. Å redusere hæren til et par brigader er meningsløst, sett i forhold til Norges utstrekning og plassering i verden. Regjeringen legger ikke opp til omstilling, men rasering, heter det.

Høyres forsvarspolitiske talsmann Ingvald Godal sier til NTB at både Høyre og sentrumspartiene kommer med nokså likelydende signaler og at det ligger an til et bredt kompromiss på Stortinget om en betydelig styrking i forhold til det regjeringen foreslår.

Også Fremskrittspartiet har reagert kraftig på kuttene, men det er uklart om partiet vil inngå et kompromiss de øvrige opposisjonspartiene, eller kjøre sitt eget løp. Uansett synes det allerede nå klart at hæren vil få en tredje brigade i nord og at produksjonen i Mandal av de nye MTBéne av Skjold-klassen blir videreført, ut over det ene fartøyet som i dag eksisterer.

På linje med sentrum — Vi er ganske på linje med sentrum. Signalene er positive. Det gjelder både størrelsen på hæren og krigsstrukturen på vår havgående flåte. Dessuten er kuttene i Heimevernet gjort uten noen seriøs vurdering. Det er mer snakk om å tenke på et tall, sier Godal. Heimevernet er foreslått redusert fra 80.000 til 60.000 mann.

Arbeidet i forsvarskomiteen er inne i en avsluttende fase. Sentrumspartiene vil allerede 10. mai legge fram en kortversjon av sine innvendinger. En full presentasjon av fellesmerknadene skjer 28. mai. Komiteens innstilling legges fram 6. juni, med debatt og vedtak i Stortinget vel en uke senere.

I omstillingsprosessen vil Høyre gå helt annerledes til verks enn regjeringen. Landsmøtet sier i resolusjonen at det først må formuleres klare mål for det forsvaret landet trenger, og deretter gis tilsvarende bevilgninger. Langstidsproposisjonen er derimot blitt til ved at man først fastsatte rammen på 25 milliarder kroner, og deretter vurderte hva man kunne få av forsvar for denne summen.

Større bevilgninger Opp gjennom hele 90-tallet har Høyre gått inn for å øke bevilgningene til Forsvaret. Hvor store ekstra bevilgninger som må til i perioden 2002-2005, vil ikke Godal si noe om før en analyse av behovene er gjort. Det er heller ikke flertall på Stortinget i dag for en påplusning av noe særlig omfang.

Men Ingvald Godal mener at mye kan gjøres uten altfor store ekstrabevilgninger. Selv om nye missiltorpedobåter vil bety milliarder i anskaffelse og flere hundre ekstra millioner i driftsutgifter.

— Kommandostrukturen er fortsatt for stor og topptung. Den kan slankes ytterligere. Her er det en god del av spare. Dessuten sier generalinspektøren for Sjøforsvaret av driften av de nye fregattene og MTBéne ikke blir på mer enn 200 millioner kroner ekstra, sier Godal.

Bindende avtale Ved et kompromiss i Stortinget vil Høyre at partiene skal inngå en skriftlig bindende avtale som sikrer oppfølging av langtidsproposisjonen i de årlige budsjettene. Det er på dette punktet Stortinget har syndet før. Underbudsjettering over mange år og manglende oppfølging av langtidsplanene har, sammen med altfor sen omstilling, ført til den krisen Forsvaret opplever i dag.

Høyres landsmøte advarer mot den lettsindighet som velger å se bort fra enhver trussel mot norsk territorium i overskuelig framtid. I resolusjonen heter det videre at Arbeiderpartiets holdning dessverre minner om 30-tallets «brukne geværs politikk».

Forsvarets primæroppgave er ikke å tilpasse seg en ønsket utvikling, men ved sin styrke å forebygge en uønsket utvikling, sier Høyre. Derfor er ikke omstilling nok i seg selv, den må følges opp av reell politisk vilje til å betale hva det koster.

NTB