Flere undersøkelser viser at forventet levealder for personer med lang utdannelse, øker mer enn for de med kortere yrkesutdannelser, skriver VG.

– Selv om dødeligheten generelt går ned, så går den raskere ned for mennesker fra høyere sosiale lag. Derfor øker den relative forskjellen, sier seniorforsker og ekspert på sosial helseulikhet Jon Ivar Elstad i NOVA til avisa.

De sosioøkonomiske forholdene påvirker både risikoen for tidlig død, kreft, hjerte— og karsykdommer, depresjoner, fedme og spedbarnsdødelighet. I SSB-tall fra 2004, ligger prester, lærere og leger på topp i forventet levealder for menn, mens spriket er på inntil 11 år ned til bunnen, hvor matroser, kokker og renholdere befinner seg.

– Tidligere studier av eldre befolkningsgrupper har vist at en hard barndom på begynnelsen av forrige århundre påvirket helsen i voksen alder. Nå viser det seg at de sosiale forskjellene består selv om de fleste nå har vokst opp under ganske gode forhold, sier avdelingsdirektør Bjørn Heine Strand ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til VG.

Hans undersøkelser, publisert i Journal of Epidemiology and Community Health, viser at oppvekst under dårlige kår fører til dårligere muligheter for å ta en lang utdannelse, men positive resultater for dem som klarer det.

– Å ta høyere utdanning er som å ta en vaksine, sier Strand.