- Sitkagranen har ingenting i norsk natur å gjøre. Vi må få slutt på at samfunnet betaler for å plante ut disse trærne, og heller bruke penger på å bli kvitt dem der de allerede er, sier Elvestuen til Aftenposten.

Han stryker ikke akkurat bartreet med nålene, og får ivrig støtte i kvistingen fra lederen av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Helge André Njåstad (Frp). Som ordfører i Austevoll har han selv opplevd «pøbeltreets» fremferd.

- En katastrofe for Vestlandet. Det å gi tilskudd til planting er den største tabben som har vært gjort, sier Helge André Njåstad.

Får spark på granleggen

Skulle Miljødirektoratets åpning for utplanting av 50.000 dekar ny skog årlig i 20 år, med en kostnadsberegning på 100 millioner kroner i året, få politisk støtte og bli gjennomført - da har Njåstad en klar melding:

- Da må de i så fall holde seg langt unna Vestlandet!

Den får seg altså noen skikkelige spark på granleggen, denne sitkagranen. Bakgrunnen for at den grønne granen får kystfolk til å se rødt, er historisk, skriver Aftenposten.

Etter Krigen ville myndighetene bygge landet og kle det med skog. Skogdriften var en viktig industri. Landeiere fikk 50 øre per plantet tre, og stakk gjerne 100.000 av dem i jorden.

Men så spredte den innførte skogen seg fortere enn noen hadde tenkt seg. Ettervirkningene er store i dag, langs hele kysten.

Er på svarteliste

Blant ulempene sitkagranen har ført med seg, er at beiteområder gror igjen. Flere foreslår at det satses på løvtrær i stedet. Det er også uenighet om det klimamessige. På den ene siden binder trær CO2. På den annen side står trærne i veien for rene, snødekte områder som reflekterer mye av sollyset ut i atmosfæren. Refleks er også klimagunstig.

Flere påpeker at sitkagranen er på Artsdatabankens svarteliste, som uønsket, og at nyplanting vil være i strid med FNs biokonvensjon. Sitkagranen vokser så tett at det skygger for lys og hindrer andre vekster i å gro. Blant miljøorganisasjonene som sterkt fraråder planting av sitkagran er WWF, Naturvernforbundet og Sabima.

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro understreker at de sier det er mulig å plante 50.000 dekar ny skog med akseptable effekter for naturmangfold, ikke at de går inn for det.

Forsvarer treplanting

Men har ikke det umælende treet noen forsvarere, da? Som man roper i skogen får man svar.

- Kritikken som fremsettes mot skogplanting er dels irrelevant, dels useriøs. Dette er ren skremselspropaganda, sier Jarle Einar Holberg i Allskog, og presiserer at det uansett ikke vil være aktuelt kun å plante sitkagran.

Allskog representerer 7500 skogeiere langs kysten.

­– Det er snakk om å plante kvalitetsskog som fanger CO2 og som kan utnyttes næringsmessig på en tidel av våre stadig voksende gjengroingsarealer. Vi taler altså om å bruke 10 prosent av krattskog som er ubrukelig og som har minimal biologisk verdi.

- Sitkagranen er ikke så mye verre enn vanlig norsk gran. Sitka sprer seg riktignok mer - dette nekter jeg ikke for, og jeg ser problemet. Men argumentet med at det ikke er vegetasjon under Sitka, gjelder jo også for vanlig norsk gran, sier Thomas Thode i AT Skog, som opererer langs sørlandskysten.

I en tidligere versjon av denne saken fremsto det som om det i den omtalte rapporten ble foreslått å plante én million dekar med sitkagran. Vi presiserer at rapporten gjelder flere mulige treslag. I tillegg så det ut som uttalelsene fra næringspolitisk sjef Jarle E. Holberg i Allskog var knyttet til sitkagran spesielt. Det er ikke riktig. Holberg uttalte seg om rapporten som helhet