Er medisinene jeg bruker farlig for fosteret? Kan jeg ta en hodepinetablett? Hva gjør jeg hvis jeg har tatt medisiner før jeg visste at jeg var gravid? Har vi husholdningskjemikalier som kan skade barnet? Hvilke urter, vitaminer og kosttilskudd er sunne og hvilke er eventuelt farlige i svangerskapet?

Spørsmålene er mange for kommende og nybakte foreldre som er opptatt av å gjøre det aller beste. Men gravide og ammende har få steder å søke råd. Du kan spørre familie og venner, jordmor, fastlege og helsestasjon, eller bruke internett. Kunnskapen er imidlertid mangelfull blant fagfolk, og informasjonen du finner på nettet, kan være direkte feil, mener en ekspertgruppe som i to år har jobbet med problemstillingen: Bedre informasjon til gravide og ammende.

— Spørsmålet er hvordan vi kan bedre allmennhetens tilgang til kunnskapsbasert informasjon, sier førsteamanuensis Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun har en doktorgrad på medisinbruk hos gravide, og har sammen med erfarne fagfolk innen fødselsomsorg og barnemedisin tatt initiativet til en utredning om informasjon til gravide og ammende kvinner.

Ledes av lege

De foreslår at det etableres en telefonlinje hvor gravide og ammende (allmennheten) kan ringe for å få nødvendig kunnskapsbasert helseinformasjon om svangerskap, fødsel og ammeperioden.

Forslaget innebærer at tjenesten knyttes til et eksisterende fagmiljø i Norge som er vant til å snakke om risiko til allmennheten. Et slikt sted kan være Giftinformasjonen, som i dag er en del av Sosial- og helsedirektoratet. Den nye telefonlinjen må ledes av en lege med spesialkompetanse på hva som kan gi fosterskade og hva som kan skade barn i ammeperioden. Ifølge Hedvig Nordeng må telefonlinjen ha tilknytning til det europeiske nettverket av telefontjenester til gravide og ammende. Tjenesten vil koste rundt to millioner kroner årlig.

— Vi vet at gravide og ammende bruker internett hvor det flommer over av informasjon som er unøyaktige, ikke oppdaterte eller direkte gal. Vi vet at gravide med kroniske sykdommer som er avhengige av medisiner, har sluttet med disse uten å snakke med lege fordi de har vært redde for at medisinene skal skade fosteret. Det kan få store konsekvenser både for den gravide og for barnet, sier Nordeng. Det gjelder blant annet kvinner med psykiske lidelser, epilepsi og diabetes.

«Chatte»-sider

Det er også en fare for at legfolk opptrer som helsepersonell på «chatte»-sider på internett hvor det er spørsmål- og svarsider.

Gravide og ammende som er blitt utsatt for stoffer som man ikke vet om er skadelige, følges ikke opp systematisk slik det gjøres i andre land med en slik telefontjeneste. Nordeng sier at informasjonstelefonen i andre europeiske land har ført til mindre engstelse blant gravide, færre unødige aborter og telefonen har forhindret misdannelser.

— I mange tilfeller vil en slik telefon kunne avlaste helsevesenet og berolige den gravide og ammende umiddelbart, sier Nordeng.

— Men gravide går til regelmessige kontroller hos både lege og jordmor. Kan de ikke få nødvendig informasjon der?

— Dette er et vanskelig område, og vi vet at kunnskapen er mangelfull blant helsepersonell. Det gjelder spesielt bruk av urtemedisiner, hvor det også er lite tilgjengelig dokumentasjon. Da er et internasjonalt nettverk hvor man kan sende en forespørsel til eksperter i samtlige samarbeidende land svært verdifull, sier Nordeng.

Direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial-og Helsedirektoratet er positiv.

— Jeg kjenner ikke utredningen i detalj, men i utgangspunktet høres dette ut som et fornuftig og velbegrunnet tiltak. Sosial- og helsedirektoratet vil vurdere rapporten og se hvordan vi skal ta den videre, sier Larsen.

Aftenposten/Bergens Tidende