Nytt i år er også lovnader om gratis skolemat, eller i det minste frisk, duggvåt frukt til smårollingene. Så fint! Beveger vi oss ut på fløyene, fristes vi også med politikerdrops som gratis ferger, billigere bensin og seks timers arbeidsdag med full lønn. Jo takk, vi gleder oss.

Et gammelt ord sier at brutte valgløfter er politikernes verste fiender. Redningen for våre folkevalgte er at de ofte kan skjule seg bak velgernes ofte skrale korttidsminne. Ta løftet om full barnehagedekning, for eksempel. Har vi ikke hørt det før? Tror de virkelig vi er lettlurt stemmekveg?

Et kjapt lite dykk i avisenes elektroniske tekstarkiv forteller at akkurat denne valgfleskbiten har vært slengt ut som agn helt siden 1987. Nå varsler barneminister Laila Dåvøy at målet skal være nådd i løpet av 2006, altså ett år før brageløftet feirer 20-års jubileum. Og skulle de rødgrønne vinne valget, har i hvert fall Kristin Halvorsen lagt hodet ettertrykkelig på blokken.

— De blir kvitt meg hvis vi ikke får til dette, slår hun smilende fast.

Så spørs det da, om SV-Kristin holder ord. Begrepet «full barnehagedekning» er vel like tøyelig som «full sysselsetting». For hva er det, egentlig? Tre prosent ledighet, to prosent, én prosent, eller betyr det - som i Gerhardsens glansdager - hele folket i arbeid? Definisjonene har en merkelig tendens til å bli litt romsligere med årene.

Promillepartiene sliter ofte med å skaffe seg sendetid og spaltecentimeter på avisens valgsider. Denne spalte vil gjerne yte et bitte lite bidrag til å rette opp dette. Fra tid til annen dukker det nemlig opp små perler fra null komma-partiene. Som da en trofast ildsjel i et av minipartiene for en tid siden sendte ut et debattinnlegg om behovet for å styrke tannhelsetjenesten her i landet. Tittelen var kort og greit: «Tennene er også en del av koppen». Så konsist og befriende enkelt kan politiske budskap formidles. Det får oss til å huske rike og mektige Arbeiderpartiet som ved forrige valg øste ut millioner til et PR-byrå som skulle klekke ut slagord med schwung. Resultatet ble herostratisk berømte «Når velferd er viktigst» og godbiter som «Vi lover ikke mest, men vi leverer».

Apropos minipartier : Hvor ble det av Naturlovpartiet? Ingen valgliste, ingen valgbod i år. Synd, for de befant seg på en helt annen planet enn de andre. Naturlovpartiet gikk til valg på at menneskelig stress må bekjempes og brukte slagord som «En plass til Naturlovpartiet bør kunne få stemningen til å lette». Partiet hadde også en spennende, men noe elitistisk oppskrift på hvem som burde styre Norge: Nemlig en samlingsregjering av landets beste hoder.

Nasjonen var ikke moden for eksperimentet og Naturlovpartiets fremragende kvinner og menn forduftet. Nå svever de vel i lotusstilling et eller annet sted der ute, lett overbærende og lykkelig upåvirket av det materialistiske politikermaset i alle kanaler.