To av de tre siste årene har Hordaland ligget på en soleklar førsteplass over fylker med flest naturskader. Det viser statistikk fra Norsk naturskadepool.

Per 22. oktober var det utbetalt 226 millioner kroner i naturskadeerstatning i Norge i år. Hordaland kommer klart verst ut, og det er stormer som står for de største ødeleggelsene. Utbetalingene i Hordaland har så langt kommet opp i totalt 24 millioner kroner. Av dette utgjør stormskader 19 millioner.

Les også: Klar for syndflod | Styrtregn i kveld | Se også våre klimasider

Rogaland nest verst

I alle fylker bortsett fra Rogaland lå erstatningsutbetalingene på under det halve av beløpet i Hordaland.

Hvis tendensen fortsetter ut året, vil 2007 bli det tredje verste året siden 1980 – målt etter Hordalands andel av utbetalingene. Bare 1994 og 2005 var verre. Se oversikten her (xls-fil)

I 1994 ødela naturkreftene verdier for 270 millioner kroner, hvorav 67 prosent i Hordaland. I fjor slapp hordalendingene derimot billig unna.

Vinden ødelegger mest

– I fjor rammet stormene Nord-Norge veldig hardt, mens resten av landet var heldigere. Hordaland ble ualminnelig mildt behandlet, sier kommunikasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Selv om vannet har flommet inn i mange bergenske kjellere de siste dagene, er det vinden som er huseiernes største fiende.

– Dette svinger fra år til år, men over tid vil nok Nordvestlandet og Nord-Norge være hardest rammet av stormer. Storm og springflo skaper størst problemer på Vestlandet, mens Østlandet får flest skader av store flommer. En flom på Vestlandet kan skape store ødeleggelser, men går raskt over. I store elveløp i slakt lende på Østlandet bruker vannet mye lenger tid på å nå havet, sier Haakonsen.

Mer ekstremregn

I tillegg til vanlige naturskader kommer skader som følge av ekstremvær. De beløper seg til anslagsvis 120 millioner kroner på landsbasis hittil i år. Halvparten stammer fra den store juliflommen på Østlandet.

– Klimaendringer og ekstremnedbør fører til endringer i skademønsteret. Oppvarmingen av atmosfæren gjør at luften får økt evne til å bære store vannmengder. Vi opplever hyppigere ekstremnedbør, også på steder der dét har vært et sjeldent fenomen tidligere. Det betyr ikke bare at kjellere blir fylt med vann, men at jordmasser blir destabilisert, raser ut og skader eiendom, sier Haakonsen.

Beskyttet av fjell

Den gode nyheten er at Norge ikke er så hardt rammet som mange andre land.

– Topografien, særlig på Vestlandet, gjør at vi ligger gunstig an i forhold til de virkelig store katastrofescenariene. Stormer som legger deler av Danmark øde, vil få mye mindre konsekvenser hos oss, sier Haakonsen.

Ekstremvær-skadene regnes ikke med i tallene fra Norsk naturskadepool.

– Disse skadene forsvinner inn i andre statistikker, slik at det er vanskelig å danne seg et komplett bilde av omfanget. I dag må vi basere oss på rapporter fra forsikringsselskapene om ekstremvær-situasjonen. Vi ønsker oss et bedre rapporteringssystem, sier Haakonsen.

Disse to ble sittende fast i flommen på Gaupås under uvær-høsten 2005. Hordaland har vært hardt rammet også i år.
Bergens Tidende
Denne huseieren på Voss fikk en bil i hagen da ekstremregnet utløste ras.
Bergens Tidende
Dette naustet på Viksøy i Sund ble smadret da «Inga» traff Vestlandet i fjor sommer. Men 2006 var alt i alt ikke så ille.
Bergens Tidende
Nesttunelven flommet over alle bredder under det voldsomme regnværet i november 2005.
Bergens Tidende
Dette var et hus under byggng på Skogsvåg på Sotra - helt til stormen la det i grus i januar i år.
Bergens Tidende