• Omsorgsevne er kjønnsløs og uten legning, sier homofile Charles de Rooij.

Den 34 år gamle sosionomen ønsker seg inderlig barn. Han mener homofile bør ha samme rett til adopsjon som heterofile.

— Det viktigste for barna er tilknytningen til stabile, trygge og varige omsorgspersoner, enten de er kvinner, menn eller homofile som ønsker seg barn. Barn er født uten fordommer og er ekstremt tilpasningsdyktige. Det er dokumentert i tilknytningsteori og ny forskning, sier Charles. Han arbeider til daglig ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Fjell kommune.

Han viser til at det kryr av homofile i omsorgsyrker, og trykker SV-leder Kristin Halvorsens uttalelser til sitt bryst.

— Hun har uttalt at når de homofile gjør en så god jobb i omsorgssektoren, er de også gode nok i foreldrerollen. Jeg er veldig glad for at debatten om homofiles rettigheter til adopsjon nå ser ut til å blusse opp. Jeg håper den vil foregå på grunnlag av dokumentert kunnskap og ikke på følelser, sier Charles de Rooij. Han har bodd i Norge i snart ni år, og mener Norge før eller senere vil gjøre som hjemlandet Nederland, og tillate homofil adopsjon.

— Det skjer en holdningsendring også i Norge, men det tar dessverre litt lengre tid her i landet, sukker han.

«Må slå i bordet»

— Men det hjelper lite med lovendring i Norge når avsenderlandene ikke godtar homofile adoptivforeldre?

— Jeg synes ikke myndighetene i disse landene skal definere hvem som er de beste omsorgspersonene for barna. Hvis Norge vedtar denne rettigheten, er det et viktig signal til barnas opprinnelsesland. Norske myndigheter bør da slå i bordet med nyere forskning som viser at homofile er like godt egnet i foreldrerollen som heterofile, sier 34-åringen.

Han er singel, og mener enslige homofile bør få adoptere, på lik linje med enslige, heterofile personer.

— Jeg er for å lovfeste alt som handler om likeverd for mennesker, uansett legning. Det er provoserende at homofile som ønsker seg barn, behandles som annenrangs borgere, mener Charles de Rooij, og legger til:

«Nedverdigende»

— Jeg synes det er nedverdigende å bli stemplet indirekte som en dårlig omsorgsperson fordi jeg er homofil. Den eneste forskjellen er at jeg forelsker meg i en av samme kjønn. Alt snakket om «vi må tenke på barnets beste» og at «det ikke er en menneskerett å få barn», er jeg lei av å høre. Det er jo aldri noen som stiller spørsmål ved omsorgsevnen til de heterofile som gruppe. Det er et faktum at halvparten av ekteskapene ryker. Og hva med alle tenåringsforeldrene som sliter? Mange heterofile egner seg ikke som omsorgspersoner.

— Dessuten er påstanden om at det er best for barna å vokse opp med far og mor i foreldrerollene irrelevant og den stemmer ikke med resultatene fra nyere forskning om barn, omsorg og tilknytning, sier han.

Ekstra-påkjenning?

Charles mener det er en myte at homofile lever i ustabile forhold med hyppig skifte av kjærester og partnere.

— Mange homofile lever i stabile og gode forhold med god økonomi. De som vil ha barn, er godt rustet og motivert til å bli foreldre, slår Charles de Rooij fast.

Han tror ikke heller ikke adoptivbarn som har opplevd noe så gjennomgripende som å få foreldre i et fremmed land, og deretter skal vokse opp med homofile foreldre, vil møte for tøffe utfordringer.

Det er mange grunner til at unger mobbes, også barn av heterofile foreldre utsettes for det. Undersøkelser viser at barn som vokser opp hos foreldre av samme kjønn, ikke er mer utsatt for mobbing enn andre, påpeker Charles de Rooij.

HOMOFIL OMSORG: – Det er provoserende at mange bare tenker på vår seksuelle legning og ikke vurderer oss som gode omsorgspersoner for barn, sier homofile Charles de Rooij.