I går offentliggjorde Statistisk sentralbyrå nye utslippstall for en rekke miljøskadelige stoffer. Mest oppsiktsvekkende er det at NOx-utslippene øker med to prosent, til 193.500 tonn.

Dermed er det overhengende fare for at Norge ikke makter å innfri forpliktelsene i den såkalte Göteborg-protokollen. For skal vi klare det, må vi redusere tilførselen av NOx med hele 19 prosent innen 2010.

— Det er veldig stor sannsynlighet for at Norge kommer til å bryte denne internasjonale avtalen. Det er alvorlig for en regjering som lovet å gjøre Norge til et foregangsland på miljøområdet, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

«Glemt avtale»

Han kaller Göteborg-protokollen for «den glemte miljøavtalen». Den er havnet i skyggen av klimakrisen og alt fokus på Kyotoavtalen og drivhusgasser.

NOx har forsurende effekter på jord og vann, og kan gi endrede livsforhold for alt biologisk liv.

De viktigste kildene er veitrafikk, innenriks skipsfart og fiske, samt olje- og gassvirksomhet. En av hovedforklaringene på økningen i 2007, er problemene på naturgassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest.

Ett lyspunkt er nedgangen i bilparkens NOx-utslipp. Det skjer trass i at tre av fire solgte personbiler i 2007 var dieselbiler, som har høyere NOx-utslipp enn bensinbiler.

Lars Haltbrekken frykter at løpet allerede er kjørt, og at myndighetene må bite i seg nederlaget når Göteborg-protokollen skal være innfridd neste år.

Finanskrisehjelp

  • Når det gjelder NOx kan ikke regjeringen ty til utveier som kvotehandel for å komme i mål, sier Haltbrekken.
  • Men finanskrisen kan komme til å gi regjeringen utilsiktet hjelp på utslippsstatistikkene for 2008 og 2009. Lavere økonomisk aktivitet vil trolig medføre reduserte NOx-utslipp, men neppe nok til at vi klarer å innfri Göteborg-protokollen, tror Haltbrekken.

Naturvernforbundets leder mener myndighetene kom for sent på banen med tiltak overfor industrien. Han sikter spesielt til NOx-avtalen mellom Miljøverndepartementet og 15 næringsorganisasjoner.

Fond-suksess

Denne avtalen går ut på at NOx-avgiften fra bedriftene som deltar i spleiselaget, blir betalt inn til et fond fremfor å gå rett i statskassen. Bedriftene kan deretter søke om støtte til utslippsreduserende tiltak. Det har mange bedrifter allerede gjort, ja faktisk så mange at daglig leder i NOx-fondet, Geir Høibye, kaller fondet en kjempesuksess.

  • Regjeringen fortjener ros for at den fikk på plass NOx-fondet sammen med næringslivet. Problemet er at de kom altfor sent i gang, men det er en kritikk som også rammer tidligere regjeringer, sier Haltbrekken.

Målet for NOx-fondet er kutt i utslippene med 30.000 tonn innen 2012.

Valde, Vegar