Arbeidstakere lever som kasteballer mellom ihuga forskere, ergonomer, trygdekontor, bedriftsleger, fysioterapeuter, verneombud og arbeidsgivere. Rapporter og velmente råd velter over musebrukerne, alt mens kravene til produktivitet og effektivitet skjerpes i alle yrker der pc-er og mus benyttes.

IT-konsulent og kursleder Marianne Trøen har selv erfart hvor vondt det er når musesyken biter seg fast. Smerten utløste nyttige grublerier og en krigserklæring:

— Hva skjuler seg bak vinduene i Windows?

— Jeg vil ta kontroll over pc-en!

Flink med fingrene

Trøen herjer lik en pianist bortetter tastaturet. Fingrene forløser programmene, danser videre til menyene som får gardinene til å rulle både opp og ned. Hun jager langsetter verktøylinjer og danser med Ctrl+F6 mellom åpne dokumenter i Word.

Kurslederen har erfart at du sparer betraktelige mengder dyrebare minutter daglig med å bruke taster i stedet for mus.

— Det gjelder enten du jobber på pc eller Mac, sier Marianne Trøen til Bergens Tidende. Hun er konsulent hos ajourit Bergen i Solheimsviken.

Milliardene ruller

Målinger avslører at en god del rutineoppgaver kan gjøres på en tredel av tiden hvis du dropper mus og benytter tastene.

— I løpet av en normal arbeidsdag kan besparelsene utgjøre opptil tre timer, forklarer Trøen som presiserer at gevinsten gjelder for en trent tastaturbruker.

I tillegg vil storsamfunnet høste noen milliarder kroner pr. år ved at færre sykemeldes med belastningsskader. Overslag sier at sykeregningen for landets bedrifter og samfunnet er på ca. 50 milliarder kroner årlig.

Krever trening

Inngrodde musevaner er vonde å vende. Kurslederen lover ingen snarveier. Bevissthet og trening er det eneste som duger.

— Når du har avdekket det som skjuler seg bak menyknappene, har du tatt kommandoen over maskinen, forklarer hun.

Marianne Trøen er sosionom av fag og utdannelsen er nyttig i datasammenheng. Hun har lært mye om arbeidstakeres holdninger, angst og reaksjoner.

— Spør du er leder om mange sliter med musesyke på avdelingen, vil svaret ofte være nei. Fra arbeidstakerne hører du det motsatte svar, men mange som plages av smerter, kvier seg for å ta opp problemene. De vil ikke belaste bedriften, så bekjennelsene kommer under kursene.

Ikke likegyldighet

— Kan ikke museplager også skyldes likegyldighet hos arbeidstakerne?

— Nei, opplæring i et program bygger stort sett alltid på at mus benyttes. Kursene våre avmystifiserer tastene og viser deltakerne hvor mye mer presist de jobber med taster i stedet for mus og pil, sier Trøen.

Hun minner oss alle på hvor flinke vi var med taster og kommandoer i gamle dagers skriveprogram - før Windows utløste musefarsotten - som utløste musesyken.

Databutikkene har hele kolonier av stående, trådløse, liggende og rullende mus - med og uten lys. Trøen tror lite på helsegevinsten med å skifte mus.

— Bruk heller tid på gode arbeidsstillinger og øv inn tastebruk. Maktesløshet overvinnes med bevisst atferd som igjen leder til mestring, sier hun.

Nettverden verst

— Mus er et kjempeverktøy og i seg selv er ikke skadelig. Det er de gjentatte bevegelsene som tar tabbe på fingre, armer og skuldre. Du kan fort jobbe på deg en sykdom når musen tar styringen.

— Hva med spillfrikene og nettsurferne?

— Dessverre er mye i nettverden basert på å benytte mus. Mitt råd er - bruk taster når sjansen byr seg og mulighetene i webverdenen er flere enn du tror. Det er nok verre å erstatte joystick og mus i samband med dataspill, sier Trøen.

Farlig - ikke farlig

Lærde har like siden skjermarbeid ble alminnelig utbredt drøftet, forsket og vært uenig om bivirkningene.

Svensk undersøkelse: Arbeid med pc-er og mus kan gi alvorlige yrkesskader. 45 minutters arbeide med mus og skjerm nedsetter menneskenes evne til å kontrollere armene presist.

Dansk undersøkelse: Arbeid med mus kan forårsake ømhet og smerte, men ingenting i kroppen blir ødelagt eller påfører folk kronisk skade.

Norsk undersøkelse: Minst 145.000 norske arbeidstakere sliter med «musesyke» og «datanakke». Flere timer daglig arbeide med skjerm øker risikoen for belastningsskader.

Koster penger

NHO har regnet ut at en sykedag koster bedriften ca. 2700 kroner. I summen inngår tapt arbeidstid, vikar og liknende.

SINTEF har beregnet at 71 prosent av norske arbeidstakere jevnlig bruker pc på jobben.

PS! En liten test: Finn høyre museknapp på tastaturet! Riktig svar e-mailes til Bill Gates...

FIENDER: IT-konsulent Marianne Trøen fikk smerter som følge av musebruk og erklærte etterpå krig mot «beistet». Felttoget endte med overlegen seier.
Foto: Jan M. Lillebø