I sykehustalen Høie holdt i begynnelsen av januar tok han opp temaet om hvordan småsykehusene skal være levedyktige i fremtiden.

I dag har akuttmottakene kirurger, indremedisinere og anestesi. Men den medisinske utviklingen går i retning av økt sentralisering for kirurgene, og Høie har skissert en mulighet for at mindre sykehus kan drive akuttmottak uten kirurger.

Ser på kvalitet

Nå nedsetter han et ekspertutvalg for å se på hvordan en slik løsning vil slå ut.

— De skal se på faglige konsekvenser for pasienten og for hvilke mulighet det blir for å rekruttere og beholde flinke fagfolk, sier Høie til NTB.

Utvalget består av fagfolk innen anestesi, kirurgi, indremedisin og ortopedi.

— Hva kreves av støttefunksjoner for å gjøre akutt indremedisin, planlagt kirurgi og anestesi bærekraftig og attraktivt for mindre sykehus? Hvordan skal man sikre seg at det blir god kvalitet for pasienten? spør Høie.

Utvalget skal i gang med arbeidet så snart som mulig, og skal være ferdige innen utgangen av mars. Deres konklusjon blir et viktig innspill i nasjonal sykehusplan, som helseministeren legger fram til høsten.

Klar over ulempene

Ifølge Høie kreves det et pasientgrunnlag på 60.000 til 80.000 for å ha fullfunksjons akuttmottak. Det betyr at halvparten av sykehusene er for små.

Høie vedgår at det er problemer med alle de tre alternativene. Om man velger sentralisering, vil mange nordmenn miste sitt nærsykehus. Beholder man dagens struktur, blir det etter hans mening en seigpining av ressursene.

Han avviser at han allerede har bestemt seg for mellomløsningen, der lokalsykehus består, men med redusert kapasitet i akuttmottakene.

— Det vil ha noen negative konsekvenser. Det er derfor jeg ønsker å få råd fra denne faggruppen som blir direkte berørt og som kjenner tilbudet best, sier han.