Hodepine koster samfunnet minst 1,3 milliarder årlig i sykefravær og utgifter til lege og medisiner.

Nye beregninger viser at gjennomsnittspasienten bruker ca 5000 kroner i året på migrenemedisiner. I tillegg kommer utgifter til vanlige hodepinetabletter.

Møtte veggen

Emeli Vaardal-Lunde (28) fra Bergen er en av dem som møtte veggen da hodepinen slo henne ut.

Hun var skoleflink og ambisiøs gjennom oppveksten, og fikk toppkarakterer da hun begynte å studere ved Universitetet i Bergen.

Men så dukket problemene opp. Hun fikk vondt i hodet.

Lyn fra klar himmel

— Det kom som lyn fra klar himmel, og det tok litt tid før legen forsto hva det var. Den første legen tok meg ikke alvorlig og sendte meg hjem med noen smertestillende piller. Først senere ble det klart at det var noe mer alvorlig.

— Faktisk tenkte både legene og jeg at det kunne være hjernesvulst eller andre farlige sykdommer, helt til en nevrolog skjønte at det var migrene jeg slet med, sier Emeli Vaardal-Lunde.

Eksamen røyk

Etter fem års studier skulle hun avslutte med en mastergrad i filosofi, men da var det bråstopp.

— Jeg klarte ikke å følge forelesningene og hadde det så vondt at jeg ikke klarte å forberede meg til eksamen overhodet. Så den gikk i vasken. Jeg kunne ligge flere dager i uken og være helt slått ut.

Nå har hun vært sykmeldt siden våren 2006, og hun vet ikke helt når hun kan være i gang med studiene igjen. Hun hadde håpet å komme tilbake på halv tid nå i høst, men har innsett at det går ikke. Nå tenker hun at det kanskje skal bli nye sjanser til våren.

Migrenen styrer alt

— Du vet aldri om du klarer å fullføre en eksamen, eller om du noen gang vil få drømmejobben, og det er tøft for selvfølelsen og selvtilliten. Jeg føler at jeg ikke er herre i mitt eget liv. Migrenen bestemmer alt. Jeg kan ikke planlegge, for jeg vet aldri når hodepinen slår til, bortsett fra at jeg har erfart at stress kan være en utløsende faktor. Når jeg får et anfall, er jeg helt satt ut. Da er det bare å gå til sengs og prøve å holde ut smertene, som kan være helt ekstreme, ofte så voldsomme at jeg kaster opp, sier hun.

Håp om nye medikamenter

— I mine mest pessimistiske stunder tenker jeg at dette er noe som jeg vil måtte slite med hele livet, og som vil ødelegge alt.

Men slik går det egentlig ikke an å tenke. Jeg kan ikke få panikk, men prøver å se litt mer positivt på det. Det hender at hodepinen går over av seg selv etter en periode, og det jobbes med forebyggende medisiner som kan hindre at migreneanfall utløses. Foreløpig har man ikke funnet det riktige medikamentet som funker for meg, men jeg vet at mulighetene er der, sier Emeli Vaardal-Lunde.

Store konsekvenser

— Det er ingen tvil om at de sosiale og økonomiske konsekvensene for migrenepasientene er store, sier overlege Knut Hagen ved Kompetansesenter for hodepine St. Olavs Hospital i Trondheim.

Han opplyser at det er kvinnene som er hardest rammet. Nesten to av ti kvinner sliter med sykdommen i perioder av livet. I tillegg er det minst like mange som lider av spenningshodepine.

Mange sykmeldt

— Mange av dem som rammes, må sykmeldes for et kortere eller lengre tidsrom. De klarer ikke ta seg av jobben eller utføre sine daglige gjøremål, sier hodepinespesialisten.

Og det er dyrt å være migrenepasient. Hagen forteller at gjennomsnittspasienten bruker ca 5000 kroner til migrenemedisiner årlig.

— Beløpet utgjør medisinutgifter som blir dekket over trygdebudsjettet. I tillegg utgifter til medisiner som pasienten betaler selv. Det er derfor trolig at de samfunnsøkonomiske kostnadene av migrene er langt høyere, sier han.

Det verste er at jeg ikke kan planlegge noe, for jeg vet aldri når hodepinen slår til, sier hun.
Silje Katrine Robinson