• Folk må få hjelp til å finne ut av trygdejungelen, sier lege Emmie Knudtzon Snincak. Han har selv gitt gratishjelp i mangel av offentlige tilbud.

— For den som står midt i en trygde- eller forsikringssak kan situasjonen virke kaotisk og fortvilende. Når man er syk, er det ekstra vanskelig å finne ut av jungelen av regelverk, og mange gir opp, mener Snincak.

Hun har gitt mange bortimot gratishjelp, også i forsikringssaker hvor folk er blitt syke eller skadet i arbeidet. Nå vil hun gjerne bistå flere, for å bidra til at folk får beholde verdighet og møte rettferdighet i trygdebyråkratiet.

Snincak mener imidlertid at dette egentlig bør være en offentlig oppgave, ved lokale trygdeombud eller brukerhjelpere med stor medisinsk og juridisk kompetanse.

— Folk bør få tilbud om hjelp på en hurtig og enkel måte, og tidlig i prosessen, slik at man kan unngå at en sak låser seg fast.

Gir Snincak æren

Sykepleier Gerd Karin Tvedt er en av dem som har nytt godt av legens engasjement. Snincak leste om hennes kamp for å få fortsette i jobb med delvis uføretrygd i Bergens Tidende i november, og tok kontakt.

Dermed fikk Tvedt en alliert med tjue års erfaring og engasjement innen yrkes-, trygde- og forsikringsmedisin - fra industri, offshore og sjøfart.

Snincak bor på Møkster i Austevoll. Der er hun er faglig leder for en bedriftshelsetjeneste som betjener 35 bedrifter, og der arrangerer hun konferanser om yrkesmedisin og attføring. For øvrig er hun knyttet til Sjømannslegekontoret i Bergen og i Bekkjarvik.

— Uten deg hadde jeg ikke klart det, sa Tvedt da hun ga Snincak en bukett blomster som takk for hjelpen.

Liker ikke pengesnakk

Trygdekontoret gjorde helomvending i Tvedts sak, som BT har omtalt tidligere. Det skjedde etter at Snincak fikk et møte med det lokale kontoret og oppklarte misforståelser slik at det ble satt i gang ny saksbehandling.

Knudtzon Snincak satte seg inn i saken og fulgte Tvedt på møter hos trygdekontoret. Hun har likevel ikke tatt mer enn til sammen 200 kroner i honorar.

— Jeg liker ikke å snakke om penger, sier legen, og vil ikke anslå hvor mye tid hun ikke har tatt betalt for.

Hun vil ikke legge sten til byrden for folk som sliter med en trygdesak og har fått redusert sin økonomiske kraft.

Kan ikke hjelpe alle

— Jeg vil gjerne hjelpe de som har en yrkessykdom eller yrkesskade og som strever i systemet, og de som har redusert helse og som ønsker å få tilrettelagt arbeid. Men jeg kan ikke love at jeg kan hjelpe alle, sier hun, og understreker at hun ikke trer inn i stedet for fastlegen, men i samarbeid med denne.

fakta/flere trygdeklager

  • Stadig flere synes de er urettferdig behandlet av trygdeetaten. Antall klagesaker som havner i Trygderetten har økt dramatisk. I fjor mottok ankeinstansen 6182 saker, det er 89 prosent økning fra 1989. Uførepensjon er det største stridstemaet.
  • I fjor fikk ga Trygderetten den som klaget på trygdekontorenes avgjørelser, helt eller delvis medhold i 18 prosent av sakene.
  • Vedtak fra det lokale trygdekontor kan klages inn til Fylkestrygdekontoret. Klages det igjen, går saken videre til Trygderetten.

fakta/tall om trygd

  • I 2001 mottok 285.364 nordmenn uførepensjon, av dem var 25.296 nye uføre (33 prosent med delvis trygd) dette året.
  • Samtidig fikk 37.983 attføringspenger (under omskolering etc. for arbeidsliv) og 41.486 mottok rehabiliteringspenger (under medisinsk behandling for retur til jobb).
VIL HJELPE FLERE: - Jeg må få gratulere deg, sier lege Emmie Knudtzon Snincak (t.h.) til sykepleier Gerd Karin Tvedt. - Uten deg hadde jeg ikke klart det, parerer Tvedt. Etter å ha lest i BT om sykepleieren som ble nektet delvis uføretrygd, tok Snincak kontakt. Nå vil legen gjerne hjelpe flere i samme situasjon.
FOTO: HELGE SUNDE