— Januar, februar og til midten av mars. er den beste tiden. Når knoppene kommer bør man gi seg med å klippe trærne.

Geir Davanger jobber som gartner i Bydrift i Bergen kommune. Nå står han ved et epletre i en hage på Paradis, godt i gang med å klippe av gamle grentapper, som han kaller det. Grener som tidligere er blitt kuttet, men for langt ute på grenen, sages av.

— Det forhindrer forråtnelse, forklarer gartneren.

Ifølge ham skal frukttrær stelles på denne tiden av året, mens såkalte blødere - det vil si kirsebærtrær, bjørketrær med mer - beskjæres om høsten. Store opprydningsprosjekt på større trær bør tas på sommeren når treet er sterkest.

Det finnes ingen enkel hovedregel å følge. Den eneste er at man aldri skal klippe trærne når knoppene begynner å svulme.

— Da syder treet av hormoner og er for sårbart, forteller Geir.

Gartneren smiler, virker fornøyd. Her er han er i sitt rette element.

Estetikk

Hagen er fylt av alle slags ulike busker og trær. Noen av dem finnes i nesten alle norske hager. Gartneren beveger seg over til en svarthyllbusk som står bortenfor. Geir snakker levende om oppkok av svarthyllblomsten og dens påståtte legende virkning, mens han begir seg inn i buskaset. Han begynner å rydde opp for å gi mer lys og rom.

— Jeg tar først de døde kvistene, så de ødelagte, forklarer Geir.

De fleste busker kan klippes nesten når som helst på året, mener han. Unntaket er blodripsen.

— Den blomstrer tidlig. Man bør vente med å stelle slike busker til de er avblomstret, opplyser gartneren, mens han ivrig går løs på en gren han mener er i veien.

— Jeg har ingen faglig grunn til å ta den, jeg liker den bare ikke, humrer han.

— Det er jo en estetisk side ved hagestell også.

Langfredag

Rosebuskene snor seg oppover steinveggen. De har allerede så vidt begynt å få blader på seg der de står i solveggen.

— Normalt ville jeg ventet med å klippe rosene, men disse har allerede kommet i gang med blomstringen, sier Geir og setter fingrene sine i busken.

Han tar vekk gamle og råtne grener, og peker på en gren han mener vil bli i veien etter hvert. Å stelle rosebusker er kanskje mer enn noe annet hagearbeid et estetiske foretagende.

— Buskroser rydder man kanskje mest i, men såkalte stilkroser klipper man etter den fjerde knoppen på stilken. Da får man en tett og fin blomst, forteller gartneren.

Han sier man bør vente med å klippe roser. For det første ser man bedre hva man klipper.

— Og så ser man hvilken tilstand busken er i. Har busken hatt en hard vinter, bør man ikke ta så mye av den.

Geir har en god tommelfingerregel for når rosene bør tas:

  • Nå er jeg ikke religiøs da, men langfredag er en god dag for rosestell. Og om man er kristen er en annen dag i april også god, smiler han.

- Invester litt

Geir gir ripsbuskene også en klipp. Alt skal få mer lys og luft til sommeren. Det skal bli rom for nye spirer, nytt liv. Han stamper litt i den ennå grågrønne plenen, iakttar mosen.

— Mose er et vanlig problem hos mange. Det som er viktig å huske her er å klippe plenen ofte, og ikke for kort. Da får mosen nemlig gode vekstforhold, opplyser han.

— Det er også viktig og ha riktig utstyr, sier han og viser frem grenklipperen, sagen og saksen sin.

— Man bør ha en saks som biter skikkelig. Det er lurt å investere noen kroner.

Geir retter oppmerksomheten mot smellingen igjen. For en som har grønne fingre, er det å være i en vårlig hage i Paradis nesten paradis.

Paul Sigve Amundsen
Paul Sigve Amundsen
Paul Sigve Amundsen