MAJ-BRITT DAHLmaj.dahl@bt.no

Det viser ferske tall fra Rikstrygdeverket.

Veksten er størst for personer i alderen 50-59 år.

Kvinner var i snitt 15,8 dager borte fra jobben i fjor, mens menn var borte 10,1 dager. Noe av forskjellen har kan forklares med sykdom under svangerskap.

21,8 milliarder Utgiftene til sykepenger fra folketrygden var 21,8 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på nesten 16 prosent fra 1999. Sykepenger til arbeidstakere utgjør vel 93 prosent av utbetalingene.

I snitt fikk folk sykepenger i 51,9 dager i 2000 mot 51,5 dager året før. Forskjellene mellom kvinner og menn er bare en dag.

Lav arbeidsløshet – Det høye sykefraværet må ses i sammenheng med at vi har høy sysselsetting, sier trygdedi-rektør Dagfinn Høybråten.

Lav arbeidsløshet åpner for folk i alle aldersgrupper samt flere med helseproblemer. Det har sin pris – i hvert fall på trygdebudsjettet.

Aktiv sykmelding Samtidig som sykefraværet øker, er det rekordmange syke som bruker aktiv og gradert sykmel-ding. I fjor var 129.708 sykmeldte arbeidstakere på aktiv eller gradert sykmelding. Det er en øk-ning på 18 prosent i forholdt til 1999. Nær 100.000 gikk på gradert sykmelding, resten på aktiv.

Aktiv sykmelding vil si at man kan jobbe når man føler seg i stand til det. Ved gradert sykmel-ding er man delvis sykmeldt.

– Vi vet at kontakten med arbeidslivet er svært viktig for å unngå varig utstøting fra arbeidslivet. Den økte oppslutningen om ordningen er derfor svært gledelig, sier Høybråten.

Rikstrygdeverket ønsker at enda flere kan benytte seg av aktiv sykmelding.

Lønnsomme helsetjenester Samfunnet sparte i fjor 59 millioner kroner i utbetalte sykepenger ved å kjøpe helsetjenester. 6600 syke kom raskere tilbake i jobb, en økning på 2100 eller 46 prosent i forhold til året før.

– En evaluering av ordningen viser at anslagsvis 50 prosent av alle opererte var friskmeldt etter 14 uker, sier Høybråten.

Blant dem som brukte denne muligheten var 60 prosent menn og 40 prosent kvinner.