En svensk studie fra oktober i år, gjengitt i Eurosurveillance, stiller spørsmålet: Fører stor utbredelse av vanlig forkjølelse til mindre utbredelse av svineinfluensa?

Ved Folkehelseinstituttet og St. Olavs Hospital så de på denne studien med stor interesse fordi de har sett en tendens til nettopp dette i Trøndelag og Norge.

— Det var påfallende at vi på ettersommeren fikk en reduksjon av antall svineinfluensatilfeller samtidig som vi hadde en stor økning i tilfeller av rhinovirus, sier overlege Svein Arne Nordbø ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital til Adressa.no.

«Vanlig»

Rhino er det vanligste viruset som fører til det vi i Norge kaller «vanlig» forkjølelse.

Nordbø og Gabriel Ånestad fra Folkehelseinstituttet publiserte nylig data fra svineinfluensaprøver ved St. Olavs Hospital. De viser nettopp at antall svineinfluensatilfeller går ned når flere blir forkjølet.

— Betyr det at man kan være bedre beskyttet mot svineinfluensa dersom man er forkjølet?

— Ja, det er en av teoriene. Hvis man er infisert med en virustype, så stimulerer den til interferon-produksjon. Interferon er et stoff som hemmer andre virus. Vi tror at når mange er infisert med rhinovirus, blir deler av befolkningen mindre mottakelig for å bli smittet med svineinfluensa samtidig, sier Nordbø.

Han understreker at dette særlig gjelder om sommeren.

— Da har nemlig rhinoviruset et lite fortrinn fremfor svineinfluensa. Nå som det er tørrere og kaldere, kan rhinoviruset lettere bli utkonkurrert av svineinfluensa, som sprer seg raskere når det blir kaldt og tørt, sier Nordbø.

Hos barn har man imidlertid observert at flere virus kan opptre samtidig, og det betyr at de ikke nødvendigvis blir mindre mottakelig for svineinfluensa dersom de er forkjølet.

**Les også:

— Skaper unødig usikkerhet**

- Tallene styrker teorien

— Sammenhengen mellom forkjølelse og svineinfluensa er ikke bevist selv om våre data tyder på det. Det kan være tilfeldigheter, men det er påfallende at vi har sett akkurat samme fenomen i Norge og i Sverige, sier Nordbø.

Forsker Gabriel Ånestad ved Folkehelseinstituttet har sett på denne sammenhengen i en årrekke. Allerede i 1982 publiserte han en artikkel i «Lancet» der han lanserte muligheten for en slik sammenheng.

— Tallene fra St. Olavs styrker denne teorien i stor grad. Vi synes dette er oppsiktsvekkende, men tanken er såpass ny for mange at det er viktig å understreke at dette foreløpig bare er en mulig forklaring, sier Ånestad

— Betyr dette at det kan lønne seg å være forkjølet dersom man vil unngå svineinfluensa?

— Det går ikke an å si det, foreløpig har vi for lite grunnlag, sier Ånestad.