Det hevder advokat og rådgiver Gro Hillestad Thune, tidligere medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg.
Hun tar til orde for en klageinstans der man kan henvende seg dersom man mener man er utsatt for krenkelse fra myndighetene.
- I Norge er det en irriterende dobbeltmoral. Norske politikere fordømmer andre land for brudd på menneskerettighetene, og seiler i flott medvind internasjonalt. Men de er lite opptatt av at det også blir begått krenkelser i Norge. Vi trenger et organ som behandler enkelthenvendelser om brudd på menneskerettighetene, sier Thune.
- Asylbarna sviktes
Hun er en av foredragsholderne på Vestlandskonferansen om et flerkulturelt samfunn, som over to dager samler 180 deltakere i Bergen.
Thune mener at innvandrere og flyktninger er blant dem som i første rekke risikerer å bli utsatt for krenkelser.
- Lukkete systemer som asylmottak, institusjoner, fengsler og politiarrester er klassiske risikosoner, sier Thune.
I 1999 ble menneskerettighetserklæringen tatt inn i det norske lovverket. Thune mener det er grunn til å spørre om Stortinget ikke skjønte rekkevidden av vedtaket.
- Loven begrenser statens bruk av makt overfor enkeltpersoner, men brytes daglig. For eksempel er ikke alltid barnas beste det avgjørende kriteriet i asylsaker, slik det skal være. Jeg er også meget bekymret over et lovforslag om tvang mot demente, som nå er ute på høring, sier Thune. Hun mener også at HVPU-reformen var en «lang rekke grove brudd på menneskerettighetene», uten at hun dermed mener hele reformen var feil.
