Den globale matforsyningen trues ikke bare av befolkningsvekst, biodrivstoff og økende etterspørsel fra fremadstormende middelklasser i India og Kina.

Global oppvarming kan komme til å redusere mais— og risavlingene i tropiske og subtropiske områder med 20-40 prosent. I dag bor tre milliarder av jordens befolkning i disse områdene, og antallet ventes fordoblet innen slutten av dette århundret. De dystre spådommene fremkommer i en ny amerikansk studie, som er publisert i tidsskriftet Science.

«Enormt press»

  • Det haster med å utvikle planter som tåler hete og tørke hvis vi skal klare å tilpasse oss fremtidens klimavirkelighet, konkluderer hovedforfatteren bak studien, David Battisti. Han er professor ved University of Washington, Seattle og har samarbeidet med kollega Rosamond Naylor ved Stanford-universitetet om studien.
  • Presset på den globale matproduksjonen kommer til å bli enormt, sier professor Battisti til BBC.

Forskertemaet har studert data fra 23 vitenskapelige modeller som lå til grunn for FNs klimapanels konklusjoner i 2007. Den nye studien sier at det er mer enn 90 prosents sannsynlighet for at snitt-temperaturen i vekstsesongen i tropene og subtropene innen 2100 vil være høyere enn noen temperatur som er målt der så langt.

En slik oppvarming vil få store følger for jordbruksproduksjonen og gi markant nedgang i avlingene for basisvarer som ris og mais.

Stigende temperaturer vil også gjøre jordsmonnet tørrere, noe som vil redusere avlingene ytterligere.

Masse-migrasjon

Forskerne påpeker at en stor del av menneskene som bor i de utsatte områdene overlever på mindre enn to dollar om dagen og henter det meste av levebrødet fra jordbruket.

  • Når alle piler peker i gal retning, vet vi med stor sikkerhet hva som vil skje. Vi snakker her om flere hundre millioner mennesker som vil bli tvunget til å flytte i jakten på mat, sier Battisti.

Han nevner India som eksempel: Hvete utgjør en fjerdedel av kaloriinntaket i milliardnasjonen, mens veksten i landets hveteproduksjon har stagnert det siste tiåret.

Tropiske områder er ekstra sårbare fordi bare små temperaturøkninger her vil få store effekter på avlingene.

Men det er ikke bare jordbruket i tropene og subtropene som vil merke klimaendringene, ifølge den amerikanske studien.

Rammer Europa

Hetebølgen som rammet Vest-Europa i 2003 trekkes frem som eksempel på hva som kan bli «normalen» i land på kontinentet mot slutten av dette århundret. Ekstremvarmen for snart seks år siden kuttet hveteavlingene og fôrproduksjonen i Frankrike og Italia med en tredel.

Både denne hetebølgen og andre lignende ekstremtilfeller, som i det tidligere Sovjet i 1972, utløste rystelser i den globale kornforsyningen.

  • Vi har sett på noen av de verste tilfellene i historien og sier at fremtiden vil bli enda verre hvis vi ikke foretar oss noe. Det er tvingende nødvendig å investere i tilpasning. Det vil ta flere tiår å utvikle nye matavlinger som tåler et varmere klima, sier professor Rosamond Naylor.

«Genmais» løsningen?

Ikke alle har så lang tidshorisont. Den multinasjonale landbruksgiganten Monsanto kunngjorde nylig at de har tatt syvmilssteg mot en ny genmodifisert maistype som tåler tørke. Den nye maisen kan være kommersielt tilgjengelig så tidlig som i 2012, hevdes det.

Ifølge Monsanto vil det nye produktet gi bønder store gevinster i form av stabile avlinger i tørkeperioder. Alternativt kan maisen produseres ved hjelp av mindre vanning.

Den nye maistypen er prøvd ut i tørkerammede områder av USA, og resultatene er gode, hevder selskapet. Monsanto, som ofte beskyldes for utarming av småbønder gjennom patentering av såfrø, skal også være i gang med å utvikle en såvare på soyabønner med samme egenskaper som den nye genmaisen.

I finanskrisens skygge

Internasjonale institusjoner innen landbruksforskning er bekymret over klimatrusselens effekter for matsikkerheten.

  • Vi har tid nok til å tilpasse oss temperaturøkningene, men det forutsetter en massiv innsats - og den må begynne nå, sier Geoff Hawtin, generaldirektør ved International Centre for Tropical Agriculture (CIAT).

Den oppfatningen deler William Dar. Han leder et av verdens ledende forskningsinstitutter (ICRISAT) innen jordbruksutvikling i tørkeutsatte områder av verden.

  • Det er et slående paradoks at lederne i verdens rikeste land pøser inn tusenvis av milliarder dollar for å redde banker ut av finanskrisen, samtidig som pengestrømmen til jordbruksforskning står på stedet hvil, sa Dar da BT møtte han i India i fjor høst.

Frykter du matmangel? Skriv gjerne noen linjer i kommentarfeltet.

MARCOS BRINDICCI
Eirik Brekke
CRACK PALINGGI