• Når noen går bort, sier man at «han var godt likt av alle». Det er ikke dekkende for Tore. Han var elsket av alle, sier kameraten Knut Strøm.

De skulle vært russ, gått på universitet og skole, sittet i utvalg og kommunestyrer, brent for ideer og planlagt livet videre.

I stedet blir obduksjonsrapporter og minneord lagt frem, 12 om dagen, i Oslo tingrett.

Blant de 12 i går var fire fra Hordaland.

Rundt bordet på Café Kaos i Bergen er det latteren som runger når vennene tenker tilbake på Tore Eikeland.

— Det er fint at det er de gode minnene som står igjen. Dem er det mange av, sier Anne Rokkan, som studerte sammen med Eikeland på Universitetet i Bergen.

I nabobygget, SV-fakultetet, skulle Eikeland trolig gjort ferdig bachelorgraden i sammenlignende politikk denne våren. Han hadde sittet i fylkestinget, valget i fjor ga ham Aps fjerdeplass.

— Tore ville utvilsomt vært synlig i samfunnsdebatten. Han drev ikke med politikk fordi det var en karrierevei, sier Maria Dyrhol Sandvik, også studievenninne.

Han ville vært mye på partikontoret, men alltid hatt tid til vennene sine. Gjerne på en brun bar, der han helst drakk mørkt øl, ifølge Knut Strøm. Han gikk på Bergen Katedralskole med Eikeland.

— Da vi spurte hva han skulle bli, sa han bare at han «skulle lande en stilling i et eller annet departement». Men han var klar over at han kunne nå langt.

Au pair

På Askøy videregående skole skulle Silje Stamneshagen vært russ akkurat nå. Hun skulle hatt på seg rød russebukse og - Silje og vennene snakket om det i fjor - de skulle kanskje hatt russebil.

— Når vi gjør ting sammen, så tenker vi: Vi mangler en person, sier Maria Elvik.

TOM STOL: Da skoleåret på Askøy videregående skole startet opp, var det uten Silje Stamneshagen. Maria Elvik og Marte Lyngbø (til h.) skulle gått i klasse med henne dette året. Tidligere klassekamerat John Helge Myntevik Høgli var en av hennes beste venner.

Hun og Marte Lyngbø gikk begge i klasse med Silje, i 3C på studieforberedende program.

På fredag skal de ha heldagsprøve i matte. Om to uker avsluttende eksamen. Russen har overnattet utenfor skolen og allerede rukket å få kjeft av askøyværinger.

— Silje snakket mye om hva hun ville bli. Hun snakket om å bli lege, psykolog eller lærer, sier bestevenninnen Marte Lyngbø.

Den foreløpig siste planen hennes gikk ut på å være au pair - eller studere - i England.

— Hun ville gjerne reise. Det var mange planer, sier John Helge Myntevik Høgli.

Før gikk han i klasse med Stamneshagen. Begge var på Utøya i fjor. Dagen før terrorangrepet gikk de rundt i fire timer og snakket om fremtiden. Om barn og studier og — ikke minst - at Silje burde bli miljøvernminister. Hun mente bare at hun også burde fått ansvaret for Utenriksdepartementet.

Bilde og tekst

I rettssal 250 i Oslo ender gjennomgangen av hvert drap med portrettbilde og noen ord om offeret, lest opp av en av bistandsadvokatene.

— Tekstene er ikke en gjennomgang av de dreptes liv. Men den gir noen stikkord om at dette var flotte, engasjerte ungdommer, sier Einar Drægebø, bistandsadvokat for pårørende og overlevende i Hordaland.

I en vanlig drapssak ville det vanligvis vært ført vitner og annen dokumentasjon om hvem den drepte var.

— Men det er viktig ikke å glemme at kjernen i saken er at 77 mennesker ble drept, sier Drægebø.

I Førde gikk en av dem på sykepleierutdanningen til Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hanne Kristine Fridtun skulle vært ferdig denne våren. Hun ville også sittet i kommunestyret i Stryn.

— Jeg tror nok hun kunne tenkt seg å satse på politikken. Hun hadde et sterkt ønske om å bedre samfunnet, sier faren Kolbein.

Som Einar

Etter 22. juli ble Tore Eikeland beskrevet som en kommende stjerne i Arbeiderpartiet. I minnetalen sa partisekretær Raymond Johansen at «Vestlandet var i ferd med å løfte opp en ny Einar Førde».

Men tapet av mennesket er størst, sier vennene. Tore som kunne snakke på limerick i to timer, som tok taxi hjem for å skaffe vin til nachspielet og fikk foreleseren til å snakke om tysk riesling i stedet for pensum. Som jobbet som norsklærer for innvandrere og levde seg så inn i «Great Balls of Fire» at han nærmest trampet på pianoet da han spilte på aldershjem.

— Tore var det naturlige midtpunktet i en stor vennegjeng, sier John André Njåstad, klassekamerat fra Bergen Katedralskole.

— Når noen går bort, sier man alltid at «han var godt likt av alle». Det er ikke dekkende for Tore. Han var elsket av alle, sier Strøm.

Alles mor

På Askøy blir ikke Silje glemt av vennene. De snakker om henne ofte. Besøker graven hennes. Ler av hvordan Silje ville gi navn til folks hatter eller plutselig dro med seg venner på togtur. At de fikk telefonoppringninger om at nå, akkurat nå, skulle de finne på noe. At det aldri var kjedelig der hun var.

— Hun var litt vår alles mor, sier Marte Høgli.

— Før kunne jeg spørre Silje når det var prøver. Nå har jeg begynt å skrive det ned, sier Maria Elvik.

ASKØY: Marte Lyngbø (fra v.), John Helge Myntevik Høgli og Maria Elvik har alle gått i klasse med Silje Stamneshagen. Hun skulle vært russ i år, med eksamen om to uker.
EIRIK BREKKE