Ranet av Munch-museet i Oslo kunne like gjerne skjedd i Bergen. Det sier Audun Eckhoff, direktør for Bergen Kunstmuseum.

I Ramus Meyers samlinger henger et 20-talls Munch-bilder på veggene. Det mest verdifulle og kjente er «Aften på Karl Johan». Et maleri Knut Forsberg i Blomqvist Kunsthandel i Oslo anslår til å være verdt rundt 50 millioner kroner.

— Vi har ingen mulighet til å gardere oss mot slike ran. Vi må satse på politiet, sier Eckhoff.

I tillegg til alarmer, har museet kameraovervåking og vakter i lokalene.

— Vi kan alltids ha flere vakter. Men det er et spørsmål om penger.

Eckhoff sier han er komfortabel med sikkerheten rundt kunstsamlingen, men legger til at den kan bli bedre. Men han ønsker verken væpnete vakter eller glassmonter rundt maleriene.

— Alt som bygger inn maleriene vil være skjemmende for kunstopplevelsen.

- Finnes ingen mirakelkur

Eckhoff møter Bergens Tidende sammen med kulturbyråd Henning Warloe utenfor Rasmus Meyers samlinger ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen sentrum flere timer etter ranet i Oslo.

— Det vil bli en diskusjon rundt sikkerheten i kunstmiljøet etter dette. Men vi kan ikke legge opp alt etter en så spesiell situasjon som denne, sier Eckhoff.

Warloe sier det de siste årene er investert mange penger i å sikre kunsten i Bergen. Særlig mot innbrudd.

— Men i en slik situasjon som denne, med ran i åpningstiden, kan vi ikke sikre oss helt mot uten å være villige til å risikere liv. Vi har også publikum å ta hensyn til.

Warloe sier også at han ikke tror flere vektere vil hjelpe så lenge ranerne er bevæpnet.

Det støtter britiske Bryan Dovey. Den nå pensjonerte sikkerhetsrådgiveren fra Museums and Galleries Commission, var blant annet med i utvalget som så på sikring etter tyveriet av «Skrik» fra Nasjonalgalleriet i 1994.

Han sier at om man fester rammen til veggen, risikerer man bare at ranerne isteden skjærer bildet ut.

— Uansett hva du gjør, risikerer du noe annet og kanskje mer skadelig for bildet. Det finnes ingen mirakelkur for å løse dette problemet.

Leonardo daVincis «Mona Lisa» er trolig det mest berømte bildet i verden. Det er låst inne i en glassmonter. Maleriet «Guernica» av Pablo Picasso har væpnete vakter og et sikkerhetsgjerde.

— Mange mener disse tingene ødelegger gleden ved å se på kunst. Derfor er det få gallerier som ønsker å bruke slike ekstreme tiltak.

- Ikke sikret mot ran

— Hva kan en da gjøre for å sikre seg?

— Det finnes ingen tiltak som kan gjøre deg helt sikker, annet enn å låse bildene ned i et hvelv. Men da forsvinner jo litt av poenget også.

Også Lise Mjøs, leder for Oslo kommunes kunstsamlinger, sier det er umulig å gardere seg mot ran.

— Vi kan sikre oss mot innbrudd og mot brann. Men ikke mot væpnet ran dersom kunsten skal være tilgjengelig. Og det er jo poenget med et museum.

Rundt om i verden har museer og gallerier forskjellige måter å sikre seg på. I Stockholm sier sikkerhetsansvarlig Mats Roswall at åpningstiden er det svake punktet.

— Det finnes avsperringer hos oss, men det er mulig å komme forbi. En kan jo ikke bygge en bunker med små hull som besøkende kan se kunsten gjennom heller, sier Roswall.

— Det hele blir en avveining, sier Henning Warloe.

— Det ville vært trist om kunstverkene skulle gjemmes bort. Verdien ligger i at folk kan se dem.