Følg rømmebegeret på en intervaktiv reise fra det kastes til det er ute i butikken igjen.

– Møt opp senest klokken 06.45 for å bli med på bosshentingen, lyder beskjeden fra BIR.

Bt.nos utsendte tar seg frem til Conrad Mohrs vei på Minde. Her starter sjåførene dagen med en kaffekopp, mens mesteparten av byen fremdeles sover. Ute er det mørkt og kaldt, men inne i den store garasjen er stemningen jovial. Her er ingen morgengretne — sjåførene kan nemlig kunsten å stå tidlig opp.

– På den måten unngår de køkjøringen. Starter de senere, blir de stående helt i stampe, forklarer informasjonskonsulent Tina Skudal i Bergen interkommunale renholdsverk.

I den store garasjen står flere titalls bossbiler på rekke og rad. Det er hektisk aktivitet mens de siste forberedelsene gjøres. Brått fyrer sjåførene opp bilmotorene samtidig. Et drønn høres, før bilene forsvinner ut i alle retninger. Vi følger Kenneth Håvardstun og Kjell Atle Håvardstun som setter kursen mot Søreide.

Fornøyd med responsen

15. september startet BIR med plastinnsamling i Bergen. Responsen i løpet av de fire første ukene har vært god, ifølge BIR.

– Den første henterunden ble det samlet inn i overkant av 45 tonn plast i Bergen, sier Skudal.

I andre runde ble det levert færre sekker, men hver sekk inneholdt mer plast. I snitt veide plastsekkene fra hvert hjem nesten tre kilo, tilsammen 49 tonn.

– Dette er en god begynnelse, konkluderer Skudal.

Kenneth og Kjell Atle har akkurat begynt på tredje henterunde, og er spent på hvor mye plast de vil finne denne måneden. Kjell Atle står bakpå brettet, mens Kenneth manøvrer gjennom villastrøket. Kenneth gir et kort støt på fløyten når sidemannen skal komme inn i bilen.

Plasttransporten er populær blant den eldre garde av sjåfører. Den medgjørlige plasten krever nemlig ingen tunge løft.

Plasten presses i Fana

36 prosent av husholdningene i Bergen har benyttet seg av tilbudet om å sette frem plastsekken sammen med papirbosset. Bergenserne har likevel mye å strekke seg etter, bare se til Osterøy hvor over halvparten av husholdningene nå har kontroll på plastleveringen. Her har plasten blitt samlet inn siden februar.

Sjekk hvor mye plast kommunen din leverer.

Tina Skudal håper tallet i Bergen vil stige etter hvert som tiden går.

– Vi tror det har en smitteeffekt når folk ser at naboene setter frem plastsekken. Dessuten er det jo ingen kunst å sortere plasten fra restavfallet, sier Skudal, som selv har levert til returpunkt i flere år.

Og gevinsten er stor: 75 prosent av plasten går til materialgjenvinning, og blir til ny emballasje, bæreposer eller til og med fleecegensere. For hvert tonn som resirkuleres, sparer man to tonn olje og ett tonn CO2, ifølge BIR. Les mer om hva plastråstoffet blir til.

Når det nærmer seg lunsjtid, kommer sjåførene inn for å kvitte seg med dagens fangst, som er på 238 plastsekker. Bilen manøvreres stødig inn i hallen til sorteringsanlegget til T.H. Paulsen på Lønningen i Fana.

Lasten tippes ned på gulvet, og danner et hvitt fjell på bakken. Med en traktor skyves sekkene over på et bånd, som frakter dem opp i høyden. Utfor stupet venter pressemaskinen som komprimerer plasten. Det gnisser litt i maskinen, før en diger plastballe spyttes ut.

Ikke plasthenting i sentrum

Men langt fra all plast havner her. BIR henter ikke plasten din hvis du bor i sentrum.

– Hvorfor gjelder ikke tilbudet for alle?

– De fleste sentrumsbeboere har bosstømming to ganger i uken. De har små bosspann fordi det rett og slett ikke er plass til noe annet, heller ikke en papirdunk. Derfor må de selv bringe plasten til nærmeste returpunkt, sier Skudal. Her finner du ditt nærmeste returpunkt.

Bor du i et borettslag med felles avfallscontainere kan du sette frem sekker med plastemballasje dersom dere har inngått avtale med BIR. Rundt 200 borettslag har så langt inngått avtale om henting av plast.

– Ønsker du å være en del av denne ordningen, bør du ta kontakt med styret ditt, oppfordrer Skudal.

Sendes til Sverige

Etter hvert som plastballene spyttes ut, blir de stablet opp til en borg av plast utenfor. Herfra går ferden til selskapet Swerec i Skåne. 50 skiftarbeiderne arbeider døgnet rundt med å ta imot plast fra husholdninger både i Norge og Sverige.

— Vi håndterer 33.000 tonn plast i året. Det tilsvarer 14-18 lastebiler fulle av plast hver dag, sier direktør Jørgen Sabel i Swerec.

Plasten går først gjennom en maskin, hvor myk- og hardplasten skiller lag. Mykplasten sendes videre til Danmark, hvor den blir vasket og laget om til plastkuler som selges på det internasjonale markedet.

— Hardplasten går inn i et vaskeanlegg hvor den blir knust og rengjort. Her blir papiretiketter og rester fjernet, sier Sabel.

Når platen er skinnende ren, blir den sortert etter plastsort, før den går videre i en maskin som lager plastkuler. Råvaren selges videre til produsenter i Tyskland og Nederland, som fremstiller nye produkter, blant annet ulike typer rør.

Slik får chipsposen du kjøpte i Sandviken et nytt liv som blomsterpotte i Holland.

Hva gjør du med ditt plastavfall? Diskuter saken nedenfor.

MÅLFRID BORDVIK
MÅLFRID BORDVIK
MÅLFRID BORDVIK