GUNN KARI HEGVIK

  • 500 millioner kroner deles ut til utdanningsformål årlig
  • Få benytter seg av over 1000 utdanningslegater
  • Stipend blir gitt til de mest ressurssterke

For studenter som er lei ekstrajobben, men allikevel ønsker en romsligere økonomi, kan norske og utenlandske stipend og legat være en gullgruve for dem som orker å skaffe seg oversikten. De fleste kommuner, mange organisasjoner, offentlige institusjoner og for lengst avdøde rikinger stiller et ukjent antall millioner kroner til disposisjon for blant annet studenter. Det som kreves er en søknad til stiftelsesstyrene som fordeler pengene. Og så lenge få søker om penger, er sjansen større for at de som søker får, sier Knut Røiri i Cicerone forlag.

— I forhold til mulighetene som ligger i de eksisterende legatene og stipendene, er det få som benytter seg av dem, sier Røiri.

Han administrerer hvilke stiftelser som får presentere sine legat og stipend i Legathåndboken. Av de 2 400 stiftelsene som omtales i boka, gir nesten halvparten av stiftelsene støtte til utdanningsformål.

Gammeldagse

En annen kilde til stipend og legat er ennå ikke fullt operative Legatnett, en underavdeling av advokatfirmaet Legatconsult i Bergen.

— Studenter har et uklart bilde av hvilke muligheter som ligger i stipend og legat. Ofte er kultur- og humanitære institusjoner bedre informerte om hvilke muligheter de har, sier advokat Jon R. Blich i Legatconsult. Firmaet driver forretningsførsel og søknadsbehandling for drøye 50 stiftelser.

De fleste legatene og stipendene ble opprettet av eldre velstående personer eller for lengst nedlagte bedrifter som ville sikre etterslekten og fremtidige virksomheter i en tid uten folketrygd, studiestøtte og næringsstøtte.

I dag er det langt mer sjelden at det opprettes stiftelser som deler ut legat og stipend.

Strenge kriterier

Vanligvis deler et stiftelsesstyre årlig ut penger fra avkastningen på et fond til personer eller grupper som tilfredsstiller kravene som er satt i statuttene for stiftelsen. Ofte begrenser stiftelsene hvem som kan søke på stipend og legat. Kriteriene kan være hvilke fag som studeres, sosial bakgrunn til den som søker eller hvor søkeren kommer fra.

Til tross for kravene, blir pengene skjevt fordelt, hevder Røiri.

— Jeg har inntrykk av at det kun er de mest ressurssterke som klar over mulighetene i legat og stipend. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men kanskje setter de mer ambisiøse seg bedre inn i ting. Han mener stipendene kan jevne ut forskjellene mellom sterke og svake studenter om de blir fordelt riktig.

Ingen utdeling

På grunn av lav avkastning på fondene, blir det ikke delt ut støtte fra NTNUs 31 stiftelser i år. Universitetet i Trondheim forvalter fond til en verdi av drøye 60 millioner kroner, der avkastningen vanligvis går til studenter og forskere ved NTNU. Neste gang stipend og legat skal fordeles, blir det lyst ut på våre nettsider, opplyser ansvarlig sekretær for stiftelsene, Liv Aasen Mjelde.

Ved Universitetet i Oslo blir avkastningen fra 650 millioner stiftelseskroner i hovedsak fordelt på forskere, men også noe går til studenter, forteller Tor Bredo Gotfredsen, administrerende direktør i Forvaltningsstiftelsen for fond og legater (UNIFOR).

Han mener det er god søkning på de studentstipendene som blir lyst ut i desember hvert år.

Universitetet i Tromsø har seks legat studentene kan søke på. Ved Universitetet i Bergen er det ni legat med søknadsfrist i desember og mars. Høgskolen i Stavanger har to kunst- og musikkstipend i Shell-prisen og BPs bostipend.

Stipend og legat er også det utenlandsstudentenes forening, ANSA, får mest henvendelser om.

— Jeg er sikker på at det finnes mange stipend og legat som ikke blir brukt. Men vi prøver å informere studenter som skal studere i utlandet om de mulighetene de har, sier informasjonskonsulent i ANSA, Guri Gjerde.

Utenlandstudentene har også muligheter til å søke økonomisk støtte i utlandet. Av de mest vanlige er Fullbright-stipendet og Norge-Amerika foreningens stipend for mastergradsstudenter i USA og British Councils stipend for mastergradsstudenter i Storbritannia.

Her finner du stipendene:

  • Legathåndboka
  • Fylkesmannen i Rogaland: fylkesmann.no
  • Legatnett.no
  • unifor.no
  • Universitetet i Bergen: uib.no
  • Universitetet i Tromsø: uit.no

Flere stiftelser har egne nettsider

Slik søker du:

1. La være å søke på stipend du ikke er kvalifisert for.

2. Bestill søknadsskjema fra legatstyret om det kreves.

3. Viktige vedlegg kan avgjøre søknaden din. Selv om det ikke står oppgitt, send gjerne med eksamensbevis eller andre attester som kan gi et positivt bilde av deg.

4. Skriv et personlig brev i tillegg til søknadsskjemaet. Få frem noe positivt om deg selv som gjør at du skiller deg ut fra de andre søkerne.

5. Legg mye jobb i søknaden din. Om du søker flere legater så skreddersy din søknad til hvert enkelt styre.

6. Legg ved kopier av attester. Originaler blir som oftest ikke returnert.

7. Overhold søknadsfristen.