Fra 1. januar 2011 skal sigarettpakkene etter planen være utstyrt med både bilder og tekst som advarer mot helseskader, skriver Aftenposten.no.

Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har studert diverse undersøkelser som viser ulike bilders effekt på røykere, og Helsedirektoratet har dessuten spurt 1087 norske røykere til råds.

Sammen har helsebyråkratene kommet frem til 14 bilde— og tekstadvarsler som de vil anbefale. I går ble forslaget oversendt Helsedepartementet, som har siste ord i saken.

Se EUs bildebibiotek, der norske myndigheter har gjort sitt utvalg.

– Sterke meldinger – f.eks. bilder som viser skader på lunger, skadede og stygge tenner, svulster på halsen – later til å være mest effektive når det gjelder å fange oppmerksomhet. Slike advarsler ser også ut til å påvirke folks holdninger, og til en viss grad også atferd, sier leder Kaja Kierulf i Avdeling tobakk i Helsedirektoratet til Aftenposten.no.

Folk som prøver å unngå advarslene, tenker ikke mindre på helseskadene, snarere tvert imot.

– Om bildene blir for fryktelige, vil endel røykere kamuflere dem ved å putte røykpakkene i etuier. Men studier viser at de positive virkningene av advarslene er sterkere enn de negative. Folk som prøver å unngå advarslene, tenker ikke mindre på helseskadene, snarere tvert imot, forklarer Kierulf.

Dette treffer hardest

Disse motivene har størst effekt, ifølge oppsummeringen av flere studier fra EU-området:

  • 1. Friske/skadede lunger
  • 2. Råtne tenner
  • 3. Barn med pustemaske
  • 4. Mann med strupekreft
  • 5. Baby i kuvøse
  • 6. Mann som blir gjenopplivet
  • 7. Mann med oksygenmaske
  • 8. Pasient som gjennomgår åpen hjertekirurgi
  • 9. Bilde av et lik
  • 10. Sigarett med bøyd aske (impotens)

Og slik reagerer ulike grupper røykere på bildeadvarslene, ifølge studiene Sirus har sett på:

  • Unge menn og kvinner reagerer generelt sterkere på meldinger som er relatert til forfengelighet og seksualitet. De reagerer generelt mindre sterkt enn andre grupper på faktaorienterte helserelaterte meldinger.
  • Kvinner generelt responderer bra på emosjonelle meldinger og meldinger med sosial appell, særlig meldinger som handler om beskyttelse av barn, familie og venner.
  • Middelaldrende og eldre røykere (fra 40 år og oppover) responderer generelt godt på faktaorienterte advarsler, særlig slike som handler om dødelige sykdommer som slag, hjertesykdom og lungekreft.

Få skrekkbilder

– Ingen av de anbefalte bildene tangerer skrekknivået man har lagt seg på i en del andre land – med nærgående bilder av munnkreft og strupekreft, som kan se virkelig stygt ut?

– Enkelte av bildene vi har anbefalt er like sterke som bilder andre land har valgt. Bildet med strupekreft har vi ikke anbefalt, siden vi mener det norske helsevesenet ville fanget opp et slik tilfelle før sykdomsutviklingen er kommet så langt som det aktuelle bildet viser. Vi mener med andre ord at bildet ikke er troverdig i Norge, sier Kierulf.

Helsebyråkratene innrømmer at det knytter seg endel usikkerhet til hvor effektive bildeadvarslene vil være. I de fleste undersøkelser måles folks oppfatning av effekten, ikke faktiske endringer i holdninger og atferd.

– Den canadiske forskeren David Hammond har vist at røykere som har sett og tenkt over slike advarsler, i større grad kutter ut tobakken. Det finnes også andre studier som viser dette. Men vi har ikke forskningsmessig grunnlag for å si noe skråsikkert om dette, fastslår forsker Janne Scheffels ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Er sterkere advarsler veien å gå? Diskuter saken her.