Frp avholder sitt landsmøte på Gardermoen til helgen. Under landsmøtet skal partiet vedta et nytt partiprogram for de neste fire år — et program som også vil ligge til grunn for potensielle regjeringsforhandlinger til høsten, skriver Aftenposten.no.

Dette er sakene de vil krangle om:

1. Bompenger:

  • Skal Frp si absolutt nei til bompenger på offentlige veier eller åpne for noen unntak?

I dagens partiprogram sier Frp i utgangspunktet nei til bompenger på det offentlige veinettet, men godtar bruk av bompenger ved fergeavløsningsprosjekt, private veier som bygges og drives i offentlig regi, ved lokal fremskynding av veiforbindelser og hvor det har vært folkeavstemning om bompengefinansiering.

Flertallet i landsstyret vil videreføre denne linjen. Mindretallet avviser dette. De vil at Frp bare skal slå fast at de er imot bompenger, og droppe unntakene. Aftenpostenskrev torsdag at 9 av 18 fylkeslederevi har snakket med vil si absolutt nei til bompenger. Hva som blir utfallet når Frp stemmer lørdag er åpent.

Flere av fylkeslederne mener bomsaken er så viktig at Frp heller bør stå utenfor regjeringen enn å fire på sitt nei til nye bomveier.

— Det vil være helt umulig for oss å sitte i en regjering som går inn for bompengefinansiering av veier. Det vil være utenkelig. Landsstyret i Frp vil måtte ta stilling til dette, og jeg vil ikke kunne si ja til en slik utvasking av politikken, sier Anders Kylland, leder i Aust-Agder Frp.

2. Klima:

  • Skal Frp legge til grunn at at klimaendringene er menneskeskapte, eller ikke?

«limaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått i alle tider», står det i kapittelet flertallet i landsstyret har sluttet seg til. Flertallet mener klimapolitikken fortsatt hviler på ufullstendig, vitenskaplig grunnlag og at det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer.

Det er en dissens i saken, ført i pennen av tidligere miljøpolitisk talsmann, Ketil Solvik Olsen. Han foreslår en ny tekst hvor det blant annet står at Norge skal gjennomføre fornuftige tiltak for å kutte CO2-utslipp. Tiltakene skal prioriteres ut fra en tilnærming om føre var og basert på langsiktig kost/nytte-vurderinger.

Frp-leder Siv Jensen fikk mye oppmerksomhet da hun i et intervju med NRK forrige ukesa at noen av klimaendringene er menneskeskapte.

Buskerud Frp er blant dem som vil beholde den klimaskeptiske linjen.

— Vi ønsker at Frp fortsatt skal ha en sunn klimaskepsis. I dag brukes det uforholdsmessig mye penger på tiltak med dårlig dokumentert virkning, sier Morgan Langfeldt, leder i Buskerud Frp.

Fylkespartiet vil ha inn en formulering om at "flere ganger tidligere har det vist seg at store, angivelig menneskeskapte, miljøkriser har vært sterkt overdrevet eller oppkonstruert".

3. Kommunesammenslåing:

  • Skal Frp gå inn for kommunesammenslåing med tvang, eller ikke?

Flertallet i landsstyret går inn for å tvinge kommuner til å slå seg sammen, mens mindretallet har en dissens, hvor de skriver at man vil gjennomføre en demokratireform primær basert på frivillighet.

Frp-leder Siv Jensen er ikke sikker på hva hun skal mene om dette.

— Jeg har vekslet frem og tilbake i spørsmålet. Med frivillig sammenslåing er tempoet for dårlig, men jeg er ikke begeistret for tvang. For meg er det resultatet som til slutt er viktigst, sier hun.

4. EØS/Schengen:

  • Skal Frp gå inn for å melde Norge ut av EØS og Schengen, eller ikke?

Det var Ulf Leirstein fra Østfold Frp som førstløftet kravet om Norge ut av EØS.

Mindretallet i landsstyret vil at Frp skal revurdere Norges forhold/medlemskap i Schengen og EØS, og mener Norge bør vurdere å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale på lik linje med Sveits.

«En utmeldelse av Schengensamarbeidet bør og kan erstattes av grensesamarbeid med våre naboland» , heter det i forslaget som skal stemmes over på landsmøtet.

— Jeg heller stadig mer mot å gå ut av Schengen. I dag hører man stadig oftere argumentet om at «dette kan vi ikke gjøre på grunn av forpliktelsene i i Schengen-avtalen». Dette dukker for eksempel opp i forbindelse med debatten om romfolk, sier Christian Tybring-Gjedde, leder i Oslo Frp.

Flertallet i landsstyret vil at det skal stå at Frp vil arbeide for å videreføre og forbedre EØS-avtalen, og at man fortløpende skal vurdere om Norge er tjent med fortsatt medlemskap i Schengen.

5. Verneplikt:

  • Skal verneplikten avvikles slik at Norge får et profesjonelt forsvar? Eller skal Forsvaret beholde verneplikten og gjøre den kjønnsnøytral?

Flertallet i Frp ønsker atverneplikten skal avvikles.

— Jeg er for et profesjonelt forsvar. Vernepliktsdebatten blir interessant, og jeg vet ikke helt hva utfallet blir, sier Kristian Norheim, leder i Telemark Frp.

Det er to dissenser i denne saken: I den ene blir det foreslått at dagens ordning skal videreføres, og at Norge skal ha et vernepliktsforsvar. I et forslag til resolusjon ønsker Oslo Frp at partiet skal gå inn for kjønnsnøytral verneplikt når saken behandles i juni.

— Det er viktig for nasjonen å bygge tilhørighet gjennom å ha en felles oppgave, å gjøre noe sammen, enten det er å skrelle poterer eller stå på vakt, sier Tybring-Gjedde i Oslo Frp.

— Jeg er tilhenger av allmenn kjønsnøytral vernpelikt, men dette blir spennende. Vi vet at vår forsvarspolitiske talsmann er imot, sier han.

6. Juryordingen:

  • Skal Norge beholde dagens juryordning, eller avvikle den?

Flertallet i partiet ønsker å beholde dagens juryording, men ønsker at juryene skal begrynne sine avgjørelser. Mindretallet mener dagens juryording må avskaffes og erstattets av en stor meddomsrett der lekfolk er i flertall.

7. Sykelønn:

  • Skal Frp gå inn for kutt i sykelønnen, eller verne dagens ordning?

I det nye programutkastet går det ikke klar frem om Frp vil bevare sykelønnsordningen som i dag: Landsstyret er splittet, og mindretallet går inn for at det skal stå eksplisitt at den enkelte fortsatt skal få 100 prosent lønn ved sykdom.

FpU-leder Himanshu Gulati har sammen med Frps arbeids- og sosialpolitiske talsmann Robert Eriksson utarbeidet et kompromissforslag som de håper landsmøtet kan stille seg bak. Her står det at "de arbeids- og velferdspolitiske virkemidlene skal innrettes på en slik måte at arbeid alltid skal lønne seg" , og at den enkelte skal sikres "en trygg og forutsigbare inntekt ved sykdom, slik tilfellet er for dagens ordning".

Men Gulati og Eriksson har ulik oppfatning avhvordan forslaget skal tolkes.