Her dumpes hjelpemidler

Kokstad, torsdag 10. desember: Manuelle og elektriske rullestoler, gåstoler, en sykkel, kontorstoler og en rekke andre hjelpemidler blir lempet opp i en container ved Nav Hjelpemiddelsentralen i Hordaland.

Rådalen, fire dager senere: En container tømmes i et berg av avfall. En rullestol triller bortover asfalten idet lasset raser av containerbilen.

Hver måned kjøres en rekke containerlass med ulike typer avfall fra Hjelpemiddelsentralen til Rådalen.

1, 5 milliarder på fire år
Hvor mye Nav reelt sett kasserer av verdier, er umulig å finne ut. Nav avskriver nemlig ikke hjelpemidler. Men målt slik Nav selv gjør, etter nypris på det som kasseres, har de fem største sentralene i landet kvittet seg med hjelpemidler for rundt 1,5 milliarder på fire år.

Ikke alt havner på dyngen. Noe blir gitt bort til kommuner, institusjoner og organisasjoner.

En av hjelpemiddelsentralenes oppgaver er å sørge for at innleverte hjelpemidler blir reparert eller klargjort for nye brukere, dersom det er mulig.

Kravet er at halvparten av enkelte utvalgte gjenstander med høy verdi skal gjenbrukes. For resten stilles det krav til ti prosent gjenbruk.

Disse kravene har flesteparten av sentralene oppfylt, mange av dem med god margin. Likevel har det kommet en rekke bekymringsmeldinger om at fullt brukbare hjelpemidler kastes.

Les også: Slik svarer Nav på kritikken Slik svarer Nav på kritikken

- Farlig drivkraft
- Nav sparer penger på å kaste brukbare hjelpemidler, sier Robert Rustad. Han ledet Hjelpemiddelsentralen i Oslo i fire år frem til 2006.

Rustad peker blant annet på at Hjelpemiddelsentralene må dekke reparasjoner og klargjøring av gjenbruk over egne budsjett. Nyinnkjøp belastes derimot et nasjonalt stønadsbudsjett. Dette budsjettet er rettighetsbasert, og har ingen øvre grense.

– Dette er en farlig drivkraft.

Rustad tror dette systemet sammen med trange budsjett har ført til det han mener er hovedproblemet:

– Nav har ikke noe systematisk vedlikehold av hjelpemidlene de har levert ut. Uten vedlikehold er hjelpemidlene i dårligere stand når de kommer inn, og krever mer omfattende reparasjoner. Tilstanden brukes som argument for å kassere istedenfor å reparere og gjenbruke.

Bekymret for gjenbruk
Rustad er ikke alene om å bekymre seg:

* I april 2008 gikk ansatte ved hjelpemiddelsentralen i Telemark ut i lokalavisen og fortalte at de var blitt pålagt å gjenbruke mindre for å spare penger. De fortalte om sterke reaksjoner også ved andre sentraler.

* I juni i fjor tok fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL) i et møte opp med Nav Hjelpemidler sentralt at det var kommet «føringer om å tone ned gjenbruk». Påstanden ble avvist.

* I et brev sendt til Nav-ledelsen i september i fjor påpekte NTL at de fryktet at hjelpemidler ble kastet på grunn av stramme driftsbudsjett.

n I et møte med den sentrale ledelsen i oktober i år påpekte NTL at det stramme budsjettet for reparasjoner og klargjøring for gjenbruk, ga liten mulighet for resirkulering av hjelpemidler.

* I høst meldte Fridtjof Tangen i attføringsbedriften AS Reko sin bekymring. Reko klargjør hjelpemidler for gjenbruk, og har ifølge Tangen en nedgang på 70 prosent på fem år.

- Miljømessig helt på trynet
- Samfunnsmessig er det forkastelig, med alle de lassene med søppel som går ut fra hjelpemiddelsentralene, sier Tangen.

Ut fra sin kontakt med sentraler over hele landet, mener Tangen at en rekke ansatte og ledere deler hans bekymring.

Direktør Johan-Martin Leikvoll i bransjeorganisasjonen for attføringsbedrifter sa i høst til ANB at flere bedrifter opplever lignende nedgang.

- Samfunnsmessig ødeleggende og miljømessig helt på trynet, sa han.

NTL: Alt såre vel i Nav
Norsk Tjenestemannslag (NTL) avviste først å kommentere bekymringene om gjenbruk de har rettet til ledelsen i flere møter. Senere svarte likevel tillitsvalgt Gerd Midtgård skriftlig på noen spørsmål.

Essensen i svaret er at gjenbruk er innenfor gitte måltall og at verken kassasjon eller nyinnkjøp av hjelpemidler ikke har økt. NTL skriver at de er opptatt gjenbruk, men også av å ikke bruke penger på hjelpemidler det ikke forsvarer seg økonomisk å gjenbruke.

Hva synes du om praksisen? Si din mening her.