• Vi hadde ligget musestille i halvannen time da heltene fra politiet tok seg inn i hytta og reddet livene våre, sier Vegard Grøslie Wennesland.

Her tar politiet seg inn i Skolestua på Utøya og redder nærmere 40 skrekkslagne AUF-ere. I det som føltes som en evighet hørte de massemorderen skyte vilt rundt seg på øya. På mobilbildet som er tatt av nestleder i Oslo AUF, Vegard Grøslie Wennesland, forsøker politiet å roe ned de skrekkslagne ungdommene, og gi trøst og informasjon.

— De er heltene våre. De reddet livene våre. Men der og da visste vi jo ikke om marerittet var over. Det kunne være flere gjerningsmenn, sier Wennesland til Aftenposten.

Kaldblodig

Før han kom seg inn i Skolestua, der Norsk Folkehjelp alltid holder til under sommerleiren på Utøya, ble Wennesland vitne til uvirkelige og grufulle scener.

— Jeg hørte noen skudd først, deretter så jeg noen som løp panisk i min retning.

Da begynte han å skjønne alvoret.— Jeg så at folk segnet om. Deretter så jeg at gjerningsmannen gikk bort til dem og skjøt dem i hodet.

Massemorderen rettet altså først ett skudd i brystet, så ett i hodet.

— Jeg så ham likvidere 5–6 kamerater.

Deretter så Wennesland en jente som kom rundt hjørnet av en bygning.

— Hun ropte at han skulle slutte å skyte. Gjerningsmannen så bare rolig på henne, ventet til hun kom nærmere, skjøt henne i brystet og så i hodet.

Lå under sengen

Wennesland klarte deretter å ta seg gjennom skogen, og inn i hytta som ligger noen hundre meter unna teltleiren. Det samme gjorde nærmere 40 ungdommer.

— Vi dekket til vinduene og la oss på gulvet. Jeg lå gjemt i det ene soverommet under en seng. Under den andre sengen lå det en jente.

Resten av ungdommene var fordelt i de fire andre soverommene på hytta, og i den større stuen.

-Vi hørte skuddene komme nærmere og nærmere, deretter fjernet de seg. Mens vi lå der skjøt gjerningsmannen i alle fall to skudd inn i hytten.

Lenge trodde Wennesland at skytedesperadoen hadde tatt seg inn i hytta, og drept de andre som oppholdt seg der.

— Jeg trodde jeg skulle dø. Det var helt jævlig. Vi lå musestille, og jeg sendte sms-er til kjæreste, familie og venner.

Da de hørte helikopterlyder, trodde de redningen nærmet seg, men i ettertid har ungdommene fått vite at det var mediene som hadde hyret helikoptre for å få oversiktsbilder over øya.

Redningsmennene

Wennesland forteller om en utrolig lettelse da politiet kom inn i hytten.

— Jeg trodde alle var skutt og drept. Derfor var det helt fantastisk å se at alle var i live.

Ungdommene blir sittende lenge etter at politiet hadde kommet til unnsetning. Da kom tårene.

— Det var mange som gråt når situasjonen kom litt under kontroll.

Wennesland forteller om en jente som ble skutt i armen, og som må be moren sin roe seg ned, hun er helt hysterisk i telefonen.

— Det var utrolig modig av henne. Under og etter denne uvirkelige situasjonen har folk tatt frem det beste i seg. Det er mange som har gjort de riktige tingene akkurat når de måtte gjøre det. Akkurat det er det godt å tenke på nå i ettertid. For oss som var i den hytta, er det et lite lyspunkt i all elendigheten at 40 personer overlevde.

Bryter sammen

Wennesland forteller den utrolig sterke historien på en behersket og velformulert måte.

- Hvordan klarer du det?

-Det blir litt sånn at jeg tar på meg arbeidsklærne når jeg er ute. Da er man profesjonell. Men når jeg er hjemme med mine nærmeste, da bryter jeg sammen. Da kommer tankene og gråten. Eller i kirken i dag, da var det mange som brøt sammen. Eller når jeg får 40 sms-er med lykkehilsener fra venner og kjente. Da er jeg så utrolig glad for at jeg lever.