– Det er ikke bare juleemballasje som fyller opp anlegget. Her er også matrester og mye annet fra overfloden i julehøytiden, sier informasjonssjef i BIR, Kjersti Kildahl.

– Hårreisende

2007 var det store miljøåret. Men ekspertene mener du kunne gjort mye, mye mer om myndighetene ikke hadde fraskrevet seg ansvaret.

I følge Aftenposten kjøper bare fire prosent av nordmenn klimakvotebilletter når de reiser. Reisebokforfatter Arild Molstad er en av dem.

– Et av de mest hårreisende eksemplene er Stoltenbergs nyttårstale i fjor, der han lovet at norske embetsmenn skulle betale klimakvoter. Dette er så vidt jeg vet ennå ikke gjennomført. At det skal ta et år å klare noe så enkelt er jo ikke noe å være stolt over, sier Molstad. Han slakter myndighetenes og reiselivsbransjens manglende miljøtiltak.

– Det er stor synd og skam at ikke klimabilletter er skattefri. Selv for dypt interesserte er det umulig å orientere seg i vilnisset av klimabilletter.

Gidder ikke kjøpe

Også Elling Borgeraas, forskningsleder på Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), etterlyser tiltak fra myndighetene.

– Vi trenger politiske og strukturelle tiltak, samt entydig informasjon som er lett å ta stilling til, sier SIFO-lederen.

– Personlig gidder jeg ikke kjøpe miljøkvoter når jeg flyr, siden jeg ikke vet om det virker, og de er vanskelig tilgjengelige.

Borgeraas mener miljøbevegelsen gjør seg en bjørnetjeneste ved å være for strenge.

– En del er veldig moraliserende. De har nok rett i nitti prosent, men når kravene til tiltak blir ekstreme, hadde det vært bedre om de holdt kjeft. Når de krever at folk skal legge om hele livsstilen, faller mange av, sier Borgeraas.

Fraskriver seg ansvaret

Han får svar på tiltale:

– Hvis det oppfattes som ekstremt at vi ikke vil at utslipp fra for eksempel flytrafikk skal øke, har vi et problem, sier daglig leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad. Han mener staten belønner forurensing ved å subsidiere kraftkrevende industri, og at norske myndigheter bedriver ansvarsfraskrivelse.

– Vi kan ikke individualisere ansvaret, dette er et politisk spørsmål. Politikerne prioriterer feil, for det er de som bestemmer hva som skal være lønnsomt for forbrukeren. At regjeringen later som om forbruket er et individuelt valg, er dobbelt ille. De fraskriver seg ansvaret, sier Hermstad.

– De rød-grønne brenner seg kraftig på å nekte å tallfeste egne utslippskutt. Vi må ha tøffere politikere. Jeg vil heller bruke tiden til å sykle til jobben, enn til å sortere søppelet. Det er ikke vits i å sortere våtorganisk avfall når det likevel blir brent. Lokalmyndighetene i Bergen har vært bakpå i miljøspørsmål. Byplanavdelingen har tatt innover seg en del, men er for nølende og for lite konsekvent. Vårt største ansvar er å stemme på dem som ikke vil gi oss billig fly og bil.

Moralsk tankekors

Tilbake til BIR i Rådalen: Kjersti Kildahl mener hver enkelt av oss har et ansvar for å begrense bruk og kastmentaliteten. Renovasjonsselskapet tar imot 135.000 tonn husholdningsavfall årlig fra Bergen og mange av omegnskommunene.

– Vi merker det spesielt godt på gjenbruksstasjonene våre. Folk skifter kjøkken og bad i takt med motetrendene. Det er også et moralsk tankekors at vi kan fly for hundrelapper. Vi har ikke vondt av å måtte spare litt for å få råd til lange flyreiser, mener Kildahl.

– Har ikke myndighetene også et ansvar?

– Jo, de kan gjøre mye mer for å legge forholdene til rette for miljøvennlig atferd gjennom avgiftspolitikk og regelverk. Jeg mener for eksempel at en engangsgrill burde kostet flere hundre kroner. Prisene må avspeile produktenes miljøbelastning, sier Kildahl.

Har bruk-og-kast-mentaliteten tatt helt overhånd? Hvem har ansvaret — privatpersoner eller myndighetene? Har du dårlig samvittighet for klima, forbruk og utslipp? Syng ut i kommentarfeltet under!

BOSSBERGET: Dette bildet ble tatt på BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen i går ettermiddag. Juleemballasje og matrester utgjør store deler av den enorme haugen.
Brekke, Eirik