De siste årene har en rekke presseoppslag og fagrapporter vist at barnevernet ikke alltid klarer å gi barn en stabil tilværelse.

**Les mer:

Barnevernsalarm i hele Norge**

Hensynet til de biologiske foreldrene står svært sterkt i Norge, noe som bidrar til at barna blir flyttet ofte og ikke får et stabilt og trygt liv. Det skyldes blant annet at det er vanskelig for fosterforeldre å adoptere barna.

For et år siden varslet daværende barne— og likestillingsminister Anniken Huitfeldt at barnevernet skal endre praksis for å motvirke problemene.

I et innlegg i VG skrev hun at:

  • Kommunene skal gå tidligere inn og vurdere om barna bør tas ut av hjemmet
  • Kravene til foreldrenes omsorgsevne skal skjerpes
  • Kommunene bør i større grad vurdere adopsjon som barnevernvedtak.Vil sjekke med ministeren

Men i praksis har det ikke skjedd store endringer, forteller barnevernsjef i Bergenhus, Svanhild Alvær.

Ifølge Alvær er en av grunnene til det at departementet ikke har fulgt opp uttalelsene i pressen med retningslinjer til kommunene.

— Det har ikke kommet noen ny handlingsveileder, selv om det har vært mye diskusjon. Vi har handlingsveiledere for nesten alle felt, og sier de at det er et prioritert område går vi i gang. Men når det ikke fins en slik veileder blir kommunen litt usikker. Vi trenger tydelige signaler fra departementet før det blir gitt prioritet, sier hun.

Les også:

Alarm om barnevern

Gunn Karin Gjul (Ap), som leder Familie— og kulturkomiteen i Stortinget, er overrasket over at ikke kommunene har fått en slik handlingsveileder.

— I så tilfelle må jeg få sjekket opp det og sørge for at signalene som departementet har gitt ut virkelig kommer frem til de aktuelle aktørene. Så det vil jeg ta opp med barneministeren, sier Gjul.

Langt strengere i USA

I en kronikk i dagens BT tar barnevernsforsker Marit Skivenes til orde for at Norge må lempe på det såkalte «biologiske prinsippet» i barnevernet. Prinsippet seier at barna først og fremst skal vokse opp med sine biologiske foreldre, og kommer ofte i konflikt med barnets behov for stabilitet og langsiktighet.

Skivenes viser som alternativ til USA, der barn som har vært plassert utenfor hjemmet i mer enn 15 av de 22 siste månedene, får adopsjon som hovedmål istedenfor gjenforening med foreldrene. I Norge er det ikke gitt tidsrammer for hvor lenge foreldrene kan kreve tilbakeføring, og det tror ikke stortingsrepresentant Gjul det blir noen endring på.

— Jeg tror vi må ta en mer grunnleggende diskusjon om det biologiske prinsippet før vi går inn på noe slikt, sier hun.

Ny adopsjonsordning

Over nyttår skal Stortinget begynne behandlingen av en ny barnevernslov. Denne vil tillate en ny praksis, kalt åpen adopsjon.

— Det betyr at barn som blir adoptert får tilbud om kontakt med sine biologiske foreldre, sier hun.

Ifølge Gjul vil det i praksis føre til at flere barnehjemsbarn kan bli adoptert.