• Kem e' du? - Og kem e' du? De drar ikke kjensel på hverandre med en gang, Henning'en og Sigurd'en. Men så har de heller ikke sett hverandre siden 1953, kjuaguttene fra Hødden.

— Tenk at det er femti år siden vi reiste til sjøs, sier Henning Jacobsen (65), for første gang i gamlelandet siden han giftet seg i Sandvikskirken i 1959 – nå hjemme fra Canada for å hilse på kompiser og gamlekjik i Hødden. Men så kjenner de to gamle vennene hverandre igjen, gradvis, og omfavner hverandre.

— Vi reiste faktisk til sjøs på samme dag i 1953, husker du det? spør Sigurd Sjursen fra Sophus Pihls gate og trekker et svart-hvitt bilde opp av brystlommen.

— Har du sett på maken, få se, sier Henning'en, som bodde i Øvre Sandviksveien - og får se et bilde han ikke engang husker ble tatt - av ham og Sigurd, foreviget på Festplassen like før de dro til sjøs for femti år siden.

— Nyt de Al Capone-skoene mine, flirer Henning, myser på bildet og er helt himmelfallen. Bak Sigurd står det allerede kø av gamle kjente som vil hilse på den langveisfarende.

— Husker du den dagen læreren slo deg i trynet så lippen sprakk? spør én.

Jo da, Henning'en husker da det.

— Det skulle lite til med den læreren, han var ikkje helt go', samstemmes det.

Og alle husker at læreren etterpå ble låst inne i et skap og nøkkelen kastet.

Treffpunkt Badstuen

Arena for det sjeldne mimretreffet er Vareggs klubbhus, Badstuen. Det er onsdag og treffdag for dem som har levd i Hødden med tilliggende herligheter en stund.

— Og litt spesielt i dag, forteller møteleder Aud Karin Norevik forsamlingen. For Henning'en er kommet fra Oshawa i Ontario - mens Alf Wilhelmsen (79) med oppvekst i «Sofusen» og fortid som ytre høyre på Varegg og bylaget, er på besøk, etter 38 år på Island.

Sånt markeres i Hødden. Med vafler og kaffe og kaker og Jonnemann sin gamle mor. Til og med Jonnemann sin ukjente far, fremført av Terje Bøe, han du vet. Henning'en forteller at han var på gråten da han forleden gikk sin første tur på femti år i Fjellveien.

— Flottere strøk enn dette finnes ikke i hele verden, mener han.

— Og ser du hun der borte? spør han oss og peker mot en moden åpenbaring i andre enden av rommet.

– Gjett om jeg var betatt av henne før jeg reiste til sjøs.

Han har også fått høre om jenter som var «dotte» for unge Jacobsen. Én av dem ventet visstnok i fem år, før hun resignerte og fikk seg ny kjæreste.

Drømmer om pinnekjøtt

Og nå har Henning Jacobsen vært bosatt i Canada siden 1950-tallet, først i Montreal, senere nær Toronto.

— Traff min kone i sjømannskirken i Montreal, hun heter Pauline og var også norsk, forteller han. Hvorfor han ikke har vært hjemme siden han giftet seg her i 1959.

— Vet ikke, svarer han. Det ble barn og jobb i «construction», som bygningskontrollør, i det hele tatt travle tider.

— Men jeg har drømt om fiskepuddingen fra Oen i Absalon Beyers gate i femti år, sukker han.

På høyre underarm har han tatovering av et anker.

— Fikk laget den i British Columbia, seilskuten inne i ankeret er «Statsraad Lehmkuhl», ser du det? spør han.

Bokset gjorde han også, som mange andre i Varegg. Var «heavyweight» i ung alder og visstnok den første blant kameratene som kom inn i Eldorado.

Ville bli sjømenn

— Husker du da vi undertegnet hyrepapirene for hverandre i 1953? spør Bjørn Bringeland. Begge ville til sjøs, men fikk ikke lov av foreldrene. Da tok de like godt blyanten i egne hender, og opphavet måtte innse at guttene var blitt sjømenn. I en rulle røyk-pause utenfor Badstuen popper flere minner frem.

Om sigaretter som ble kjøpt for ti øre stykket og kassalappene fra brødbutikken på Meyermarken som kunne brukes som falske billetter i Konsertpaleet. Det knegges og fortelles om kjelkekjøring nedover fra Mon Plaisir, uten lov til å bremse. Alle ble kastet av og ambulansen sto visst klar i bunnen av bakken.

Om toøringer og femøringer som ble gnikket med sand så de liknet femtiøringer og kronestykker og kjanking bak mulebussen.

Velkommen igjen, Henning!

MIMRE-PREIK: Langveisfarende Henning Jacobsen (nummer to fra venstre) i mimresamtale med Hødden-kamerater fra gamle dager – fra venstre Sigurd Sjursen, Henning Jacobsen, Ansgar Næss, Godtfred Ulvestad og Bjørn Bringeland. GJENSYN: Henning Jacobsen (til venstre) og kameraten Sigurd Sjursen – i 1953 og i går.
FOTO: ØRJAN DEISZ