SIRI WAHL-OLSEN

Kronprinsessens aller viktigste oppgave er å føre slekten videre, og dermed sikre arvefølgen til tronen.

Hun går nå i de siste dagene med barnet som en gang skal bli Norges nye konge eller dronning etter sin pappa Haakon. Mette-Marit har termin 22. januar, men barnet kan komme når som helst.

Vi har sett at hun har blomstret og trivdes som gravid. Hun er topp motivert for å dyrke den hovedrollen hun tydeligvis har valgt: den kongelige gode mor.

Kristiansand-jenten som nå går i stuene på Skaugum og venter, ser over babytøyet, kjenner etter tegn på at fødselen er i gang, har kanskje også reflektert litt over livet slik det er blitt for henne. Da hun for syv år siden fødte sitt første barn, var hun en av mange norske alenemødre. Hun hadde frem til svangerskapet levd som en festglad, vakker ung dame uten noen klar retning i livet, aller minst yrkesmessig. Så sto hun alene med ansvaret for lille Marius.

Kronen på verket

Nå har hun giftet seg inn i landets ledende familie, hun har all den materielle og sosiale trygghet noen småbarnsmor kan ønske seg rundt barnet sitt. Kontantstøtte og barnetrygd er uvesentlig i denne barnefamiliens budsjett — om de overhodet er berettiget til slike ytelser.

Men hun har også helt andre forpliktelser og forventninger mot seg enn det noen annen norsk småbarnsmor har. To og et halvt år etter det storslåtte bryllupet, skal hun nå sette kronen på verket for alliansen: et lite barn som fikk sin fremtid bestemt i det øyeblikk det ble unnfanget.

Blir det en gutt, er det vår fremtidige konge. Blir det en jente, blir hun den første kvinnelige monark etter dronning Margrete som den eneste for 600 år siden. En spennende tanke for likestillingslandet Norge!

Dette barnet blir også lillebror eller lillesøster til en halvbror uten kongelig blod og byrd. Det blir ingen lett oppgave å oppdra to barn som vanlige søsken, når den ene er helt uvanlig. De skal oppdras til å bli forskjellige, uten at det blir gjort forskjell på dem.

Den kongelige stefamilie

Dette tenker hun kanskje mye på nå. Hun vet en del om hvordan det er å leve i en familie med særkullsbarn, en kongelig stefamilie med «mitt» barn. Nå kommer også «vårt» barn, og det vil gjøre livet annerledes for dem alle. Som mor har hun nok gledet seg over den måten stefar, kronprins Haakon, har tatt ansvar og engasjert seg i omsorgen for Marius. Han må ha bestått stefar-prøven med glans, og vist seg moden til også å bli far selv.

Selv har hun langt på vei bestått kronprinsesse-prøven. Den sky unge kvinnen med lut rygg, hestehale, joggesko og en delvis skjult sigarett som vi så på de første bildene av kronprinsens kjæreste, har rettet seg opp. Hun er flink til å kle seg, med pene drakter, flotte hatter og lekre kjoler. Hun er blitt mer vant til å representere, også på egen hånd. Hun fremstår i dag som en sikrere og mer moden kvinne enn den sjenerte, men heftig forelskete frøken Tjessem-Høiby i silkesofaen på Slottet da forlovelsen ble offentliggjort i desember 2000.

Godtatt av folket

Vi her nede i folket er blitt vant til at kronprinsessen heter Mette-Marit, et navn vi assosierte med en serie ungpikebøker fra 60-tallet. Vi liker at hun har beholdt sin sørlandsdialekt, hun har gradvis vokst inn i sin rolle som kongelig. Hun har nok fortsatt joggeskoene og duffelen i skapet, selv om vi i det siste mest har sett henne i tekkelige kåper og kjoler over den struttende magen.

Alenemoren med en vilter ungdomstid bak seg, er blitt løftet, renset og velsignet av kirken, og gradvis godtatt av folket. Men etter alle meningsmålingene å dømme, er det ennå lenge til hun blir elsket i vide kretser. De inngiftete i kongefamilien skårer lavest på målingene, Mette-Marit ligger nest nederst på de fleste barometre, foran Ari Behn. Akkurat nå er kronprinsen på topp i popularitet blant de under 40 år.

— Det ser ut til at året i London med studier og ro til å dyrke parforholdet, har gjort henne godt. Hun har virket langt tryggere på seg selv det siste året, mener journalist Wibecke Lie. Som ansvarlig for NTBs dekning av kongehuset, har hun fulgt Mette-Marits utvikling tett. Hun har sett at kronprinsessen også er flink til å komme i kontakt med «vanlige» folk. Hun møter barn og unge på en spesielt god måte, de interesserer henne og det virker ikke som om dette er påtatt.

Bare en ledsager?

Hva har så Mette-Marit å legge inn i sin rolle som kommende dronning? Skal hun bare være sin manns kone og mor til hans barn, et vedheng og en pen og pyntelig ledsager til kronprinsen, eller har hun noe «eget» å stille opp med? I utlandet får hun mange kronprinsesse-kolleger med høy utdannelse og egne karrierer bak seg, men også disse kvinnene må tre ut av yrkeslivet når de gifter seg med tronarvingene i Danmark og Spania. I monarkiet er det ennå bare plass til en gemal eller gemalinne, og kvinnetyper som finner seg i å gå fem skritt bak sin mann. Men også i det «bakrommet» er det muligheter for den sterke, selvstendige kvinnen - det er dronning Sonja et eksempel på. Mette-Marit har lite formell utdannelse etter videregående skole, utover et lite kurs i journalistikk og u-landsstudiene i London. Som kronprinsesse for et generelt høyt utdannet folk, ville det vært en styrke for henne om hun hadde hatt en mer solid utdannelse, slik hennes mann har.

Den gode mor

Hennes valg er den tradisjonelle kvinnelige omsorgsrollen. «Jeg vil ha mange, mange, mange barn,» sa hun i et intervju sist høst. Hvor mange, vet vi ikke. Hun skal ikke bare føde dem, hun skal også ha tid til å være sammen med dem. Selv om hun får all den hjelp hun ønsker til barnepass, vil hun nok prioritere barna fremfor å skaffe seg en selvstendig plattform. Hun skiller seg fra sine jevnaldrende medsøstre - flertallet av norske kvinner har i dag både barn, utdannelse, jobb og karriere.

Utenfor familien er hun beskytter for blant annet Redd Barna og Trondheim Kammermusikkfestival, hun er opptatt av norsk design, og sammen med kronprinsen har hun engasjert seg i arbeidet mot HIV og aids. Gode saker, men konvensjonelt, mener sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesen, som skriver bok om de unge kongelige. Den fordums rocka alenemoren er transformert til en gift kvinne som har valgt barn, familie og veldedighet som sine fremste oppgaver, slik en kvinne av borgerskapet anno 1950 ville gjort. - Nå lever kronprinsparet som et middelaldrende par bak høye hekker på Skaugum, ifølge sosiologen.

Den likestilte far

— Mette-Marit skårer høyt på omsorgsskalaen, og hvem vet - kanskje vil det bli en styrke for henne, undrer stipendiat Kristin Hestflått ved Institutt for tverrkulturelle studier ved NTNU. Men hun må balansere godt. Kronprinsen ønsker å være en moderne far som tar sin del av omsorgen for sine barn, som andre menn på hans alder gjør i dag. Men de lever i mer likestilte forhold, der begge har et selvstendig yrkesliv. Dersom rollen som den gode, kongelige mor skal være Mette-Marits hovedoppgave, vil det bli liten plass til en likestilt far.

— Hun kan ikke bli for god mor, da får ikke han vist seg frem som en god moderne far, mener sosiologen. Selv om den kommende far vil være som andre unge fedre av i dag, tar han ikke pappaperm. Selv om han sikkert klarer å ordne seg litt fri til å være sammen med mor og spedbarn, hadde det vært en meget god symbolsak for et moderne kongelig par som skapte sensasjon da de ble samboere før bryllupet.

Selv om de bare gjorde som alle andre norske par, var det noe helt nytt i et kongehus. Der Haakon har vist seg som en moderne mann som gjerne tar kontroversielle valg, kommer Mette-Marit etter som en kvinne som tar tradisjonelle livsvalg. Livets høydepunkter som forlovelser, bryllup, fødsler, dåp, til og med sykdom, død og begravelser skaper omtale og interesse for monarkiet. Nå venter vi bare på den lille prinsen eller prinsessen. Det blir en ny, stor mediebegivenhet.

Mette-Marit har nok tenkt mye på det. I fjor høst, klappet hun seg på sin runde mage og sa i et intervju: «Stakkars lille venn.»

Det går nok bra. Den gode mor har vist at hun også kan slåss som en løvinne for sine barn.

Foto: SCANPIX