Hemmelighetskremmeriet betyr at vurderinger fra fagmyndigheter som Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning stemples «unntatt offentlighet».

Miljøorganisasjonen (WWF) er rystet over at den norske offentligheten ikke får innblikk i materiale som skal legges til grunn når regjeringen utlyser den nye konsesjonsrunden.

«Norge, ikke Zimbabwe»

— Praksisen kan sammenliknes med å tillate et åpent dagbrudd på Hardangervidda, uten at de miljøfaglige vurderingene og anbefalingene blir kjent for innbyggerne, lokale myndigheter eller Stortinget. Heldigvis er dette helt utenkelig.

— Men det som er helt utenkelig på land, er tilsynelatende uproblematisk hvis det foregår godt skjult under havoverflaten, sier fagsjef Andreas Tveteraas i WWF.

— Vi snakker om Norge i 2005, ikke om Zimbabwe, Iran eller Hviterussland, tilføyer han.

Organisasjonen mener regjeringens hemmelighold «korrumperer den offentlige debatten om en av de viktigste miljøsakene i vår tid». Tveteraas og WWF viser også til at innbyggerne i landet ikke har noen mulighet til å anke eller omgjøre regjeringens vedtak.

«Sensitive områder»

Kritikken mot regjeringens hemmelighold er høyaktuell fordi olje- og energiminister Thorhild Widvey (H) før sommerferien utlyser den 19. konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel.

Statsråd Widvey har alt mottatt ønskelistene til 19 oljeselskaper. Disse har til sammen nominert 66 blokker i denne runden. Selskapene vil her få adgang til lite utforskete områder i Barentshavet og Norskehavet. Widvey lovet i en pressemelding tidligere i år oljeselskapene tilgang til det hun kaller «lovende områder».

— Noen av disse blokkene ligger i ekstremt miljøsensitive havområder, sier Tveteraas i WWF.

Fikk munnkurv

Da regjeringen lyste ut den 17. konsesjonsrunden i 2001, var SFTs miljøvurdering offentlig. Her var konklusjonen at 21 av de 93 nominerte blokkene burde vernes, eller tas ut av konsesjonsrunden.

I desember 2003, da den 18.runden ble utlyst, ble Statens forurensningstilsyn pålagt munnkurv. Statsminister Bondevik begrunnet fraværet av åpenhet med en av unntaksparagrafene i offentlighetsloven. Her heter det at forvaltningen gis adgang til å «unnta dokumenter fra offentlighet som er utarbeidet av et underordnet organ, og fra et departement til bruk i et annet departement».

Informasjonssjef Sissel Edvardsen i Olje- og energidepartementet opplyser til BT at den formelle begrunnelsen for å avslå innsyn fortsatt er at miljøvurderingene er «interne arbeidsnotater». At SFT tidligere har offentliggjort en miljøvurdering, forklarer Edvardsen med at det «ble begått en feil».

- Klinger hult

Sivilombudsmannen har gitt regjeringen medhold i forhold til lovteksten, men mener likevel at det er gode grunner for å utøve såkalt meroffentlighet. «Innsyn ville kunne bedre borgernes mulighet til informert deltakelse i den offentlige debatten om utvinning på norsk sokkel», skriver Sivilombudsmannen.

WWF mener regjeringens skryt av den nye miljøinformasjonsloven, som skal gi innbyggerne økt innsyn, klinger hult når den «av rene bekvemmelighetsgrunner legger lokk på miljøinformasjonen i en av de viktigste og mest kontroversielle sakene den skal behandle».