MAJ-BRITT DAHLmaj.dahl@bt.no

— Nye medikamenter kan være opptil ti ganger dyrere enn de gamle. Men det betyr ikke at de nye virker bedre på pasientene, sier overlege dr. med. Olav Spigset ved Avdeling for legemidler, Regionsykehuset i Trondheim.

Markedsførings-race Denne uken skrev Bergens Tidende om legemiddelindustriens markedsføringsrace overfor norske leger, og at legene blir styrt av industrien.90 prosent av all skriftlig informasjon til allmennlegene om medikamenter kommer fra legemiddelindustrien, viser en undersøkelse Spigset er ansvarlig for.

På listetoppen over nye medikamenter finner vi blodtrykksmidler, kolesterolsenkere, astmamedisiner og antidepressiver. Midler som hjelper mot vanlige folkesykdommer.

Færre bivirkninger? Spigset tror legene velger de nyeste medikamentene fordi de får høre at bivirkningene er færre.

— Men det er bare delvis riktig. De nye medikamentene har gjerne en annen bivirkningsprofil, sier Spigset.Hver tredje til fjerde annonse eller brosjyre fra legemiddelindustrien inneholder feil. Påstandene er enten gale, unøyaktige, ufullstendige eller uten klinisk relevans.

Overdriver - Blir legene lurt?- Man kan si at industrien overdriver i annonsene, og for legene er det vanskelig å være kritisk nok. De har verken tid eller mulighet til å sjekke rådataene i undersøkelsene som ligger til grunn for påstandene, sier Olav Spigset.

— Vi hopper ikke til et nytt medikament for enhver pris. Men hvis pasienter reagerer på det medikamentet de går på, prøver vi selvfølgelig et nytt, sier allmennlege Arne Gill Haanshuus.

Nye grenser Han tror den største årsaken til økte utgifter til legemidler er at grensene for behandling endres.- Før var vi fornøyd hvis vi fikk kolesterolnivået ned i 6,5. Nå anbefaler indremedisinerne at vi bør komme ned under fem. Det betyr mer medisiner. Om det er nødvendig, vil tiden vise, sier Haanshuus.Verken Spigset eller allmennlege Haanshuus tror feilinformasjonen er et stort problem. Annonser og brosjyrer er nedprioritert av de fleste leger.

— Jeg henter kunnskap på annen måte, sier Haanshuus, og viser til vitenskapelige tidsskrifter, konferanser og faglige møter.