Undersøkelsen gjort av Det Nordiske Cochrane Center i Danmark ble publisert i gårsdagens utgave av det anerkjente helsetidsskriftet «The Lancet». Det norske kreftforskermiljøet er opprørt over de kontroversielle konklusjonene.

«Falsk trygghet»

De danske forskerne har gjennomgått nærmere 200 mammografistudier verden over.

– Mammografiundersøkelser gir en falsk trygghet. Vi dokumenterer at screening ikke forlenger levealderen. Tvert imot fører mammografi til en aggressiv behandling det ikke alltid er dekning for. Svulster som ikke nødvendigvis vil utvikle seg til kreft, blir behandlet som ondartede. Det gjør at kvinner får fjernet bryst uten grunn, sier Peter C. Gøtsche til Bergens Tidende. Han er direktør ved det nordiske forskningssenteret og et svært omdiskutert navn i kreftforskningen. Undersøkelsen har ført til en opphetet debatt i Danmark.

– Mener du at mammografiprosjektene må stanses?

– Det er en politisk beslutning. Men det er på høy tid at kvinner blir gjort kjent med ulempene ved screening. Det er ikke blitt gjort hittil – heller ikke i Norge, hevder Gøtsche.

– Et korstog

Norske kreftforskere rister på hodet over kollegene i Danmark. En av nestorene – overlege Steinar Thoresen i Kreftregisteret – er fortørnet over det han kaller «et korstog mot screening-undersøkelser».

– Dette er tøv. Det er godt dokumentert at mammografi redder liv. Det eneste danskene oppnår er å skremme kvinner fra å la seg bli undersøkt, sier han til Bergens Tidende. Thoresen er prosjektansvarlig for det norske mammografiprogrammet. Overlegen mener danskene ikke aner hva de snakker om.

– Tallmaterialet deres stammer fra 60-, 70— og 80-tallet. Det går ikke an å sammenligne datidens mammografi med det som skjer nå. Det blir som å sammenligne en gammel «boble» med en ny Golf. At «Lancet» går god for undersøkelsen er veldig merkelig. Men tidsskriftet har den siste tiden blitt veldig populærvitenskapelig, slår kreftforskeren fast.

– Jeg synes det er svært underlig at en norsk forsker kan avfeie veldokumenterte funn med et skuldertrekk. Vi har jobbet med dette spørsmålet i to og et halvt år. Undersøkelsen vår er faglig vurdert av en rekke kolleger. Det er på tide at denne debatten også tas i Norge, parerer Gøtsche.

Masseundersøkelser

Hvert år dør over 800 norske kvinner av brystkreft.

I mars 1996 startet mammografiprosjektet i Hordaland. Siden da er nærmere 40.000 kvinner testet.

I 1998 vedtok Stortinget at alle kvinner mellom 50 og 69 år i Norge skal få tilbud om screening innen 2003. Kvinnene skal undersøkes hvert annet år.

– Resultatene fra pilotprosjektet i Hordaland er entydig positive. Vi finner kreftsvulster i syv av 1000 tilfeller. En stor del av disse svulstene ble oppdaget tidlig. Dermed har pasientene gode muligheter for å bli friske. Hvordan danskene kan konkludere med at mammografi ikke virker, skjønner jeg bare ikke, avslutter Thoresen.