KJETIL OLSEN

Havnå er den eneste av de NOKAS-tiltale som også er tiltalt for det brutale ranet av brevsenteret, som ligger i Postgirobygget i Oslo.

47 år gamle Havnå forklarte seg i dag, som den første av de 13 tiltalte i NOKAS-saken. Han ønsket selv å begynne med det brutale Posten-ranet i Oslo 27. oktober 2003. Ranet ble begått etter gjerningsmennene smadret en port med en stor bil av typen Chevrolet Tahoe.

Havnå innrømmet i retten at han har var i Oslo på sensommeren og høsten før det væpnede ranet, der det ble skutt mot politiet, men nektet plent for at han var med.

Erling M. Havnå er knyttet til ranet blant annet via DNA-spor på en bag og en slegge som ble funnet i brevsenteret etter at ranerne hadde stukket av i to fluktbiler.

Havnå forklarte i retten at han på sensommeren 2003 ble kontaktet av en ”kontakt” som ville ha hjelp til å leie en leilighet i Oslo. Havnå sa at han tidligere hadde hjulpet denne personen med å prute ned et pengekrav han hadde mot seg

Han forklarte at de to sjekket boligannonser hver for seg, og at de senere ble enige om en leilighet i Ringshusveien 23 i Oslo. Havnå leide denne leiligheten i navnet til en kamerat som ikke visste noen ting.

Erling M. Havnå forklarte også, uoppfordret, hvordan han kom i kontakt med en bag og en slegge. Ifølge Havnå skjedde dette i kontaktpersonens bil.

— Jeg hadde en plastpose ved bena, og oppi den var det en del av en slegge. Så spurte jeg om han kunne stoppe for å kjøpe noe Imsdal, men det hadde han i bagen, sa han. Jeg stakk hånden oppi bagen, der det også var noe treningstøy, og dro to opp to flasker, én til hver, sa Havnå.

Havnå forklarte at han reiste hjem til Arendal rundt 16. oktober, og at han dro tilbake først 10. eller 12. november.

— Så da anslaget mot Posten fant sted, var du ikke i Oslo, spurte sorenskriver Bjørnestad.

— Nei, da er jeg i Arendal, svarte Havnå med klar og tydelig røst.

Havnå innrømmet imidlertid, på spørsmål fra Bjørnestad, at han skjønte at leiligheten skulle brukes til noe kriminelt.

— Ja, jeg tenkte på det. At de skulle holde seg skjult, rømme fra fengsel eller noe, jeg vet ikke helt, sa Havnå.