Nord-Atlanteren tar opp mindre av våre CO2-utslipp enn før. Og mer karbon fra dyphavet kommer opp til overflaten. Global oppvarming kan dermed skje enda raskere.

Dette fremgår av oppsiktsvekkende forskning som i natt ble offentliggjort i det amerikanske forskningsmagasinet Science. Konklusjonene er et resultat av ti års målinger og like mange års forskning. Vitenskapsfolk fra universiteter i Norge, USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania står bak publiseringen.

Stor usikkerhet

Omtrent 30 prosent av menneskenes CO2-utslipp fra fossile brensler, er siden den industrielle revolusjon tatt opp av verdenshavene. Omtrent 20 prosent er tatt opp i vekster og jordsmonn på landjorden. Resten har forblitt i atmosfæren, og bidratt til økt drivhuseffekt og global oppvarming.

Forskerne har vært svært usikre på hva som vil skje med CO2-opptaket i havet etter hvert som havet blir varmere og surere. Økt CO2-innhold fører til surere vann (lavere pH). Usikkerheten har vært så stor at for eksempel FNs klimapanel ikke tok med mulige endringer i CO2-opptaket da det ble laget prognoser for klimaendringer fremover.

Store variasjoner.

Nord-Atlanteren er det viktigste havområdet for CO2-opptak. Omtrent halvparten av det årlige opptaket i verdenshavene skjer i Nord-Atlanteren.

Inntil nå har havforskerne trodd at Nord-Atlanteren tar opp ca. 0,6 gigatonn CO2 hvert år, og at dette ville fortsette i overskuelig fremtid.

Handelsskip

Professor Truls Johannessen ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen har ledet den norske delen av forskertemaet som i ti år har undersøkt Nord-Atlanteren. Måleinstrumenter har vært montert på en rekke handelsskip som har fartet på kryss og tvers av havområdet siden 2002.

— Nå konkluderer vi med at CO2-opptaket varierer mye fra år til år, noen år har det vært nede i 0,4 gigatonn, andre oppe i 0,8 gigatonn, sier Johannessen. (Ett gigatonn er én milliard tonn)

— Systemet er langt mer variabelt enn vi har tenkt oss før. Likevel øker CO2-mengden i overflatevannet mye raskere enn i atmosfæren. Det forteller oss at det pågår en såkalt intern reorganisering av karbon i havet. Karbon fra dyphavet kommer opp mot overflaten og blir der. Konsekvensen av det igjen er at havet mettes enda raskere med CO2 enn det opptaket av våre utslipp skulle tilsi. Havets evne til å ta opp CO2 er altså i ferd med å reduseres dramatisk, sier Johannessen.

Karbon fra havdypet

Årsaken til at karbon fra dyphavene kommer til overflaten kan være naturlige svingninger i den nordatlantiske havstrømmen, men forskerne mener det er like sannsynlig at oppvarming av havtemperaturen er en viktig del av årsaken.

Professoren sier det som nå skjer er en typisk såkalt tilbakekoblingseffekt (feedbackeffekt): Én klimaendring som følge av global oppvarming forsterker en annen klimaendring og bidrar til raskere oppvarming og raskere endringer.

«Tipping point»

— Betyr dette at vi nærmer oss et vippepunkt, et såkalt tipping point, hvor havet ikke lenger tar opp CO2, men tvert imot bidrar med utslipp som øker konsentrasjonen i atmosfæren?

— Det vi nå ser kan være en indikasjon på at vi nærmer oss en situasjon hvor havet avgir mer enn det binder.

— I artikkelen skriver dere at opptaket i Nord-Atlanteren kan svekkes med opptil 25 prosent i løpet av dette århundret. Hvor dramatisk er det?

— Det kan være svært dramatisk. En slik reduksjon bare i Nord-Atlanteren vil alene føre til en global temperaturøkning på mellom 0,5 og 1,5 grader, sier Truls Johannessen.

— Dette betyr at klimaendringene vil skje enda raskere enn vi har trodd til nå. Og når naturens evne til å ta opp våre CO2-utslipp reduseres, trengs enda sterkere utslippskutt enn det som gikk frem av den siste rapporten fra FNs klimapanel, sier han.