• Det haster ikke med å skille stat/kirke, hevder kultur- og kirkeminister Trond Giske. En skilsmisse kan tidligst tre i kraft i 2013.

Statsråd Giske inviterte til Norges største gruppearbeid da han fikk overlevert innstillingen fra regjeringens eget stat/kirkeutvalg tirsdag. Et klart flertall av utvalget, foreslår å oppheve dagens statskirkeordning og erstatte den med en såkalt lovforankret folkekirke. Men Trond Giske heller kaldt vann i hodene til dem som håper på en rask skilsmisse mellom stat og kirke.

— Det er ikke åpenbart at vi ønsker slike endringer, for det er åpenbart ikke noe behov for. Det er heller ikke noe folkekrav at så skal skje. Og kirkestatsråd er et mer representativt kirkelig organ enn Kirkemøtet når biskoper skal utnevnes, sier Giske til Bergens Tidende. Han legger til at han ønsker å ta kontakt med alle partiene på Stortinget for å få til et omfattende politisk forlik om en fremtidig kirkeordning, som også har bred støtte i folket.

Åpen folkekirke

Nå vil hele 2006 vil gå med til en omfattende høringsprosess, der alle landets menighetsråd, bispedømmeråd og tros- og livssynsorganisasjoner skal få uttale seg. Giske er svært skeptisk til folkeavstemning.

— Det er veldig viktig at vi får en grundig diskusjon om statens forhold til Kirken. For denne saken angå alle nordmenn, uavhengig av om de er medlem i Den norske kirke eller ikke. Det overordnede er at alle tros- og livssynssamfunn likebehandles, og at vi også i fremtiden får en bred, inkluderende og åpen folkekirke. Det er viktig å ha ordninger som de aller fleste kan leve med. Uavhengig av statskirke eller ikke, er det også naturlig at staten tar økonomisk ansvar for å sikre religionsutøvelsen i Norge, hevder han.

Egen medlemsavgift?

Stat/kirkeutvalget er ikke enstemmig. Et flertall på 18 av 20 medlemmer går inn for å oppheve statskirkeordningen. Fire av disse 18, ønsker en total skilsmisse mellom staten og Kirken, mens 14 går inn for det man kaller en lovforankret folkekirke som styrer i eget hus. Men likevel ønsker man en egen kortfattet kirkelov, som setter Den norske kirke i en særstilling og blir eget rettsobjekt. Loven bør også være hjemlet i Grunnloven.

Utvalgets flertall går også inn for likestilling mellom alle tros- og livssynssamfunn, og at statens verdigrunnlag skal bygge på kristne og humanistiske verdier. Dessuten forslår man at stat og kommune skal finansiere det meste av Kirkens virksomhet, men man åpner også for en medlemsavgift på ca. 200 kroner i året til de lokale menighetene. Opplysningsvesenets Fond, som sitter på eiendommer for tre milliarder kroner og en finanskapital på nesten 1,5 milliarder kroner, foreslås overført til Kirkens egne organer.

I Stortinget i 2009

Flertallet går videre inn for at kommunene skal overta kirkegårdsforvaltningen, og at begrepet «kirkegård» erstattes med livssynsnøytrale begreper som gravlund eller gravplass. I tillegg går man inn for at det etableres særskilte finansieringsordninger for fredede og verneverdige kirkebygg uavhengig av hvordan forholdet blir mellom stat og kirke.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske regner nå med at de politiske partiene behandler saken på sine landsmøter i 2007. Dersom regjeringen går inn for å endre Grunnloven, må det reises forslag i Stortinget våren 2008, slik at saken kan behandles etter stortingsvalget i 2009. Dersom Stortinget vedtar å oppheve statskirkeordningen, må nye styringssystemer og valgordninger utredes og vedtas. Det betyr at en opphevelse av statskirkeordningen tidligst kan tre i kraft etter at Kirken har holdt sine valg av menighetsråd høsten 2013.

HÅVARD BJELLAND