Lederen i Kristelig Folkeparti er verken bitter eller vonbroten etter snart åtte år med ufrivillig separasjon fra Senterpartiet. Han fremstår snarere mer vemodig, over det han mener er et politisk paradoks: at valget mellom regjeringsalternativer splitter Sp og KrF, «to partier som står hverandre nær i mange saker». Derfor snakker han nå varmt om ny samling i sentrum etter valget neste år.

— KrF har sagt vi skal gjøre det som må til for å få til et regjeringsskifte, og har pekt på at et samarbeid med Høyre og Venstre er det mest realistiske. Men det har vært i respekt for at Senterpartiet er en del av et annet alternativ, sier Knut Arild Hareide til NTB.

Han mener å se tegn til sprekkdannelser i det rødgrønne regjeringssamarbeidet og nøler ikke med å drive inn en liten kile for egen regning. Hvis dagens regjering må kaste kortene etter valget neste år, vil han se på mulighetene for å danne en regjering der alle de tre sentrumspartiene i norsk politikk deltar.

Tror ikke på valgseier

— Jeg vil være tydelig på at vi gjerne ønsker et samarbeid med Sp. Det hadde vært en fordel for de tre sentrumspartiene, og det er en fordel for landet vårt, sier han.

Utad er det kun ett alternativ for Sp, fire nye år med rødgrønn regjering, men Hareide mener verken hans tidligere regjeringskamerater eller de to andre rødgrønne partiene synes å tro på egen valgseier. Det er et inntrykk som forsterker seg når regjeringens to juniorpartnere drar opp gamle kampsaker som EØS- og NATO-motstand til tross for enighet om å la dem ligge av hensyn til den rødgrønne husfreden.

— Det virker veldig innlært når rødgrønne politikere sier de skal vinne valget. De fleste innser at sannsynligheten for at de ikke vinner er større enn rødgrønn valgseier, sier han.

Hareide kommenterer ikke spekulasjonene om at Sp og Ap kan komme til å forsøke å bytte ut SV med KrF. Men en slik konstellasjon virker usannsynlig, i det minste hvis Hareide skal ha sine ord i behold. Han hevder hardnakket at han foretrekker mindretallsregjeringer - også når han sitter i en selv.

Foretrekker mindretall

— En mindretallsregjering er mer lyttende og ydmyk, men samtidig styringsdyktig. Den vil alltid måtte søke inn mot sentrum, mens ytterpartiene i politikken vil relativt sett få større innflytelse med en flertallsregjering, sier han.

Noen ytterligere politiske avklaringer - eller strategiske ved å klargjøre for velgerne hva slags regjering de kan vente seg ut fra hva de stemmer - blir det ikke før valget, ifølge Hareide. Kjøttvekta blir avgjørende, og per i dag ligger KrF omtrent på samme oppslutning som ved forrige valg. Det er trolig altfor smått til at Hareide ser muligheter for regjeringsdeltakelse. KrF risikerer å bli fødselshjelper for en blåblå regjering, uten å ha tilstrekkelig oppslutning selv til å få reell innflytelse på politikken.

— Det er ikke noe stort sug etter en blåblå flertallsregjering og radikalisering på mange politiske områder. Min jobb er å vise fram forskjellene mellom en slik regjering og en som må ta hensyn til KrF, sier Hareide.

Kjell Magne Bondevik regjerte med dårlig hell sammen med Venstre og Høyre etter valget 2001 med en oppslutning på 12,4 prosent. Det ble starten på et kontinuerlig fall i oppslutning til 5,5 prosent i 2009. Nå vil ikke Hareide tallfeste hvor grensen kommer til å gå for regjeringsdeltakelse neste år.

— Men både vi og Venstre har gode muligheter for å gjøre det bedre i 2013 enn i 2009, sier han.