Om få år kan epler, pærer og plommer få mer eksotiske naboer i fruktbygder på Vestlandet.

— Personlig har jeg mest tro på aprikoser, sier Lars Sekse, forskningssjef ved Bioforsk sin avdeling i Ullensvang.

Bioforsk er et forskningsinstitutt organisert under Landbruks- og matdepartementet.

I et felt på Lofthus holder Sekse og kollegaene nå på å prøve ut dyrking av aprikoser, fersken og nektariner. Høyere snittemperaturer er det som kan gjøre fruktslagene drivverdige i Nordfjord, Sogn og Hardanger.

— Folk er redde for klimaendringene, men vi i landbruket må se på mulighetene. Vi kan ikke underslå disse endringene, sier han.

Aprikos og fersken er blant fruktene som i dyrkingssammenheng likner mest på dem som allerede vokser på Vestlandet, forteller han.

Problemet har til nå vært at de nye artene blomstrer tidlig, og dermed er utsatt for frost i blomstringsperioden.

— Derfor ser vi på sorter med seinere blomstring og forholdsvis kort vekstsesong, sier Sekse.

Klimaendringene kan også gjøre det mulig å dyrke store eplesorter som Golden Delicious her til lands. Sorten er størst i verden, men har til nå ikke klart seg helt bra på Vestlandet grunnet lang vekstsesong.

— Om dette endrer seg, kan vi utvide sortimentet, sier Sekse.

Klimaendringene kan også påvirke forholdene for norsk kornproduksjon. Lengre vekstsesong vil i utgangspunktet gjøre avlingene større, men mer gråvær kan også gi kornet mindre lys.

— Det kan være et motsetningsforhold mellom de to tingene. Mange glemmer gjerne at plantene også er avhengige av lyset, sier Bioforsk-forsker Trond Rafoss.

Arkiv