Det er langt fra sikkert de får resten av landene med på det.

– Vi ønsker en slutterklæring som slår fast at vi må unngå en oppvarming større enn 2 grader, med ambisiøse mål for utslippskutt, sier miljø— og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Han kom til Bali tirsdag kveld.

– Men vi vet samtidig at det politiske presset de neste to årene avgjør hvor god avtale vi får, sier han.

Klimaforhandlingene på Bali går nå inn i sluttfasen. Ministrene og regjeringssjefene har mange harde nøtter å knekke før konferansen er i mål.

Høynivådel

Klimaforhandlerne markerte tirsdag tiårsdagen for Kyotoavtalen. Den ble født grytidlig om morgenen 11. desember 1997, etter flere døgn med helkontinuerlige forhandlinger i den gamle japanske keiserbyen Kyoto.

Avtalen er blitt kalt historisk, selv om de fleste allerede da visste at utslippskuttene var altfor små til å stoppe global oppvarming.

Balikonferansen skal vedta rammer og tidsfrist for forhandlingene om en ny internasjonal avtale. Til nå er det embetsmenn fra rundt 180 land som har styrt forhandlingene. Onsdag går konferansen inn i sin såkalte høynivådel. Da er det miljøvernministrene, supplert med et betydelig antall regjeringssjefer, som overtar stafettpinnen. Deres jobb er å fullføre arbeidet med et såkalt veikart for forhandlingene om en ny avtale.

Hvor store kutt?

Et av de største stridspunktene er hvilket ambisjonsnivå forhandlingsmandatet skal ha. EU, Norge og andre land vil ha en henvisning til at rike land må kutte sine utslipp med 25 til 40 prosent innen 2020 for å unngå farlige klimaendringer. Men USA vil ikke snakke om konkrete måltall.

Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm avviser meldinger om at henvisningen er kuttet fra utkastet til slutterklæring. Et nytt og kortere utkast ble lagt fram tirsdag kveld. Det inneholder fortsatt ambisjonen om å få til kutt på 25 til 40 prosent innen 2020. Men det er bare EU og Norge som gir klar støtte til forslaget, sier Bjurstrøm.

Målsettingen bygger på hva klimaforskerne sier må til for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader.

Håpet er at forhandlingene om en ny avtale skal sluttføres innen klimakonferansen i København i 2009, slik at den kan tre i kraft før Kyotoavtalen utløper i 2012.

De aller fleste landene er enige om at det må settes enn tidsfrist på to år for forhandlingene, opplyser Bjurstrøm.

Nytt fond

På noen områder kan forhandlerne rapportere om framgang. Det ble tirsdag enighet om etablering og styring av et nytt fond som skal finansiere tiltak for tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Det er sårbare utviklingsland som rammes hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til å skape problemene.

Fondet er ikke avhengig av milde gaver. Det skal finansieres av en avgift på 2 prosent på alle prosjekter i den grønne utviklingsmekanismen, CDM, der rike land kjøper CO2-kvoter ved å støtte klimatiltak i utviklingsland. Fondet kan begynne å fungere allerede fra neste år, sier Yvo de Boer.

Norge og EU ønsker også at utslipp fra fly og skip skal komme med i en ny avtale. Internasjonal fly- og skipstrafikk står for 3 prosent av de globale utslippene og øker raskt. EU-forhandlere mener det vil bli svært vanskelig å få tilstrekkelig oppslutning om dette kravet på Bali.