Moltu er tydelig på sine forventninger til de forhandlingene som nå er i gang.

— Jeg tror det er fullt mulig med en fireparti-regjering, og det er det jeg tror kommer til å skje. Høyre ønsker det, Frp ønsker det, og sterke krefter i KrF ønsker også dette.

Mener tiden er moden

Moltu påpeker at flere i KrF mener tiden fremdeles ikke er moden for et regjeringssamarbeid med Frp.

— Men jeg mener tiden er moden. En bør søke å finne løsninger for å få dette til, og det er slik KrF får best gjennomslag for sin politikk.

- Hvilke områder vil man få gjennomslag, tror du?

— Ser du på Lofoten, Vesterålen og Senja så vil vi nok få gjennomslag der. En slik regjering vil få masse god politikk for familien, frivilligheten og næringslov. En bør få en del på menneskeverd, noe Knut Arild Hareide har flagget som hovedsak.

Han mener det er naturlig at en slik regjering henter kompetanse fra bergensmiljøet og det samarbeidet partiene har fått til her.

LÆR AV OSS: Tomas Moltu mener tiden er moden for å prøve ut bergensmodellen på riksplan.
BJØRN ASLE GRIMSTAD (ARKIV)

— Vi har vist at det fungerer, og vi har vist at vi får dette til.

Hadde lang dialog

Moltu var med å forhandle frem byrådsplattformen i 2007, sammen med Frp og Høyre. Den gangen startet prosessen allerede et år i forveien.

— Vi hadde dialog internt i organisasjonen, og fant ut hva den ønsket av politiske saker. De sakene ble frontet i valgkampen. Vi var tydelige på hjertesakene, samtidig som vi ikke stengte døren for et borgerlig samarbeid. Knut Arild har gjort akkurat det samme nå. Den strategien gir ham et handlingsrom, sier Moltu.

«Dickens-kameratene»

KrF, Høyre og Frp ble kjent som "Dickens-kameratene" i Bergen, etter at lederne i de tre partiene møttes på Dickens for sonderinger. Allerede da fikk de avklart noen kjernesaker.

— Vi hadde hjertesaker som Bybanen. Med oss var det uansett flertall for den i bystyret, så den fikk vi, sier Moltu.

Han beskriver prosessen videre slik:

— Det var konstruktive, men arbeidskrevende, møter. Vi tok de vanskeligste sakene først. Noen måtte legges bort og tas siden, blant dem var skjenketidene. Men mye var forholdsvis enkelt. Jeg opplevde at Høyre og KrF var forståelsesfulle for at vi var alene som representant for sentrum i forhandlingene, siden Venstre hadde meldt seg ut på prinsipielt grunnlag.

- Gi alle én sak

Byutviklingsbyråd Filip Rygg (KrF) følger regjeringsforhandlingene med argusøyne, og er selv en kandidat for en jobb i regjeringsapparatet, uten at han vil kommentere det nå. Han mener alle partiene må få eierskap til én egen sak.

— Det handler om en dobbelraushet. Man skal være raus i forhandlingene, og anerkjenne de andre partiene i etterkant også.

Han mener dette er litt av grunnene til SVs fallende oppslutning gjennom regjeringsdeltakelsen.

— Alle deres seire oppleves som regjeringens politikk, mens tapene er SVs politikk.

Det viktigste mener han er å forhandle om politikk først, og ikke begynne med posisjoner.

— Vi brukte to-tre uker på politikken, og deretter forhandlet vi posisjoner på en formiddag. Det løser seg alltid når man har brukt mye tid på å snakke om politikken først.

Monica Mæland (H) ønsket ikke å komme med noe bidrag til denne artikkelen, ifølge hennes politiske rådgiver Haakon Thuestad. Det ønsker heller ikke finansbyråd Liv Røssland (Frp):

— Jeg har ikke noe annet svar enn at Frp sentralt har dyktige forhandlere og et godt mannskap rundt seg. Ønsker jeg å komme med tips eller råd så gjør jeg det internt. Jeg ser ikke noen grunn til at disse rådene skal gå via pressen.